En fin hyllest til den eksentriske Blaze Foley

Various Artists: Sittin’ With Blaze – A Tribute To Blaze Foley (album 2026)

Mitt første møte med en sang av Blaze Foley var versjonen av hans «Clay Pigeons» på John Prines album Fair & Square fra 2005, og det ble raskt en favoritt på det albumet. Før det var han for meg først og fremst en person andre sang om. På det nye hyllestalbumet til Blaze Foley er det stort sett nyere artister som gjør sangene hans, og «Clay Pigeons» blir gitt en riktig så pen versjon av Lucy Dacus.

«If I Could Only Fly» er selve signaturlåten til Blaze Foley, og den får både starte og avslutte denne hyllesten. Phosphorecent er først ute, og så får som seg hør og bør veteranen Lucinda Williams avslutte ballet med en fin pianoversjon, som er så fin at den får meg til å ønske at hun kunne gjøre flere nydelige ballader på de neste albumene sine. Lucinda sang allerede på mesterverket Car Wheels On A Gravel Road (1998) om Blaze i den fantastiske «Drunken Angel».

Og det var jo det eksentrikeren Blaze ofte var, en full engel. Blaze bodde i perioder av sitt liv sammen med Sybil Rosen i et tre i skogen. Det har hun da også skrevet bok om, og sangen «If O Could Only Fly» skal være skrevet som savnet etter henne da de hadde gått hver sine veier. Blaze var også en god venn av en annen eksentriker, Townes Van Zandt. Townes skrev sangen «Blaze’s Blues» om vennen. Blaze ble i 1989 skutt av en kamerats sønn da han forsøkte å konfrontere ham med at han stjal farens trygdepenger. I 2018 ble filmen Blaze av Ethan Hawke lansert. Ben Dickey har hovedrollen som Blaze, Charlie Sexton – kjent blant annet som musiker i Bob Dylans band – spiller Townes Van Zandt, og Kris Kristofferson har en rolle som faren til Blaze Foley.

Hos meg er det først og fremst de to kjente sangene «If I Could Only Fly» og «Clay Pigeons» som har sunket inn, men hyllestalbumet er en fin påminnelse om at Blaze Foley hadde mer å by på. Klassekampen gir albumet som sådan gode skussmål, men har innvendinger mot enkelte av versjonene. Blant annet synes anmelderen ar Norgesaktuelle Dylan Earls versjon av «Slow Boat To China» er seig. Jeg liker den! Ellers møter du folk som Joshua Ray Walker, John Moreland, J. R. Miller og Willie Watson på dette etter min mening gjennomført fine albumet.

Utgitt av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar