Natalie Merchant – Keep Your Courage (album 2023)
Jeg spør meg flere ganger i løpet av de ti sporene på Natalie Merchants nye album, Keep Your Courage, om sangen allerede er over, den har jo akkurat begynt. Ikke minst gjelder dette den nesten åtte minutter lange «Sister Tilly». Karakteren i sangen er satt sammen av mange eldre kvinner som har hatt sin plass i Natalie Merchants liv. Sangen begynner valsaktig med strykere og utvikler seg mer og mer mot det storslåtte og setter også opp tempoet underveis. Hele tiden snor Natalies vakre stemme seg rundt en vidunderlig melodi. «Sister Tilly» er foreløpig min største favoritt på Keep Your Courage. Et album som har mange kandidater til den tittelen.
10,000 Maniacs. Mitt forhold til musikken til Natalie Merchant fra Jamestown i USA går tilbake til slutten av 1990-årene der hun lånte stemme til flere av låtene på Wilco og Billy Braggs samarbeidsprosjekt om gamle Woody Guthrie-tekster, Mermaid Avenue. Ellers må jeg innrømme at jeg ikke har fulgt henne, hverken som vokalist i 10,000 Maniacs tidlig på åttitallet eller som soloartist. Når jeg lytter på hennes forrige album som inneholder nyinnspillinger av eldre låter, Butterfly (2017), tenker jeg at det fort kan være en liten tabbe, det er mye fint der! Hennes forrige album med bare nye sanger ble gitt ut for hele ni år siden.
Kjærlighet fra mange sider. Natalie forteller i et intervju med THE LINE of BEST FIT at hun begynte med låtene på Keep Your Courage rundt år 2020. Albumet ser på kjærlighet fra mange sider, de gode, men også de mer krevende sidene av den. 59-årige Natalie har også hatt alvorlige helseproblemer de siste årene, noe som trolig også har påvirket låtene på albumet, om ikke direkte i tekstene, men i måten hun har jobbet med låtene. Natalie forteller at hun har vært interessert i språk, men at det var så mange gode poeter der ute, at hun selv knapt synes det var verdt å utvikle sitt talent på dét området. Heldigvis har hun latt seg inspirere av den skotske forfatteren Robin Robertson gjennom både hans bøker og brevveksling, og tekstene på Keep Your Courage er både meningsfylte og poetiske og bidrar i stor grad til den store opplevelsen dette albumet er.
Åpningstrio. Albumet åpner forsiktig med Natalie bak pianoet – jeg regner med det er henne selv som spiller piano albumet gjennom– deretter økes tempoet og det blir feiende flott på de to første låtene, «Big Girls» og «Come on, Aphrodite», to duetter med Abena Koomson-Davis. «Big Girl» er om søsterlig kjærlighet mellom kvinner, mens «Come On Aphrodite» feirer den romantiske kjærligheten. Stemmeprakt og blåsere med en trompetsolo underveis gir låtene også et anstrøk av jublende gospel. Deretter følger den allerede nevnte «Sister Tilly». For en åpningstrio!
Fanger og holder interessen. Det hender jeg skriver om en plate at den ikke har svake spor. Keep Your Courage har virkelig ikke svake spor. Om enkelte av de lange låtene oppleves som ferdige før de har begynt, kan man si det samme om hele det 55 minutter lange albumet. Låtene utvikler seg uanstrengt, men endrer karakter underveis, ikke mye, men tilstrekkelig til at det ikke blir et kjedelig øyeblikk. På «Narcissus» – basert på historien om den greske guden som foraktet de som forelsket seg i ham, og som til slutt ble fortapt gjennom å forelske seg i sitt eget speilbilde – fascinerer samspillet mellom strykerne og de akustiske gitarene. Fantastisk melodi:
”You made me feel the way I do without you now
Convinced that I was your reflection
Poor Narcissus aching for perfect love”
«Guardian Angel» er skrevet for en venn som i løpet av to år måtte begrave både barna og mannen sin. Så kanskje handler låten som fravær av beskyttende engler. ”Guardian Angel, I don’t believe//You could ever takе from me//All the love had еver belonged to me“. Gripende tekst, gripende låt.
Melodier, tekster, vokal og arrangementer på øverste hylle. Albumet har bare så mye å by på. De umiddelbare låtene som gjør at du går tilbake til albumet etter de første gjennomlyttingene. Så kommer flere låter snikende: «Hunting The Wren» og avslutningslåten «The Feast Of St. Valentine» for eksempel. Gåsehudfremkallende begge to. Om du trenger litt bakgrunn for hva ”Hunt The Wren” innebærer, kan du besøke wikipedia, slik jeg følte for.
Konklusjon? For et album!
”In the deep and darkest night of your soul
When you curse and rue the day
That you did dare to give your heart away
Take courage in the thought that you belong
Good comrade, you’re not alone
We’re here to give you shelter from the storm”
Gubberock 