Bill Morrissey – North (album 1986)
Det er vinter. Paradoksalt den tida på året jeg ofte er minst mottakelig for ny musikk. Jeg forsøker og forsøker, men den overstrømmende entusiasmen lar vente på seg. Så i år som så mange andre år. Bob Dylan. Lucinda Williams. Og Bill Morrissey. Er det noen artist som har mer vinter i seg enn Bill Morrissey? Det spraker fra peisen. Jeg setter på albumet North med Bill, tror du ikke det knirker og spraker av det albumet også. Nei, jeg tenker ikke på lyden av stift som treffer en litt slitt LP. Nei, det ville jeg knapt hørt. For ikke bare knirker det av Bills stemme, men du kan formelig høre lyden av kald snø, kalde mennesker som må inn i et vannhull for å varme seg.
Menneskene som befolker albumet, lever tøffe liv. Én skulle tatt natteskiftet på skofabrikken. Han skylder på været. Men blir sittende i baren. Andre kjenner livet glippe gjennom kalde, forfrosne fingrer – vel, den låten er ikke på dette albumet, men kunne hørt hjemme her. Du driver isfiske den ene dagen, få dager seinere har hullet frosset, du ser ikke spor av det du gjorde kort tid tilbake. Meningsløst slit? Nei, også solstråler. En solstråle i form av en tyve år gammel skjønnhet. En dronning som har livet foran seg. Bryter hun fri, blir hun igjen?
Hør albumet North med Bill Morrissey. La deg bergta av stor poesi, vakre melodier og en rusten stemme. Hør sanger fra North Hampshire om sliterne blant oss. Så legger vi et stykke ved til på peisen. Vi blir inne i varmen litt til.
«Everything slips through these cold fingers Like trying to hold water, trying to hold sand Close your eyes and make a wish And listen to the singer One more round, bartender, pour a double if you can»
Jeg har skrevet mye mer om Bill Morrisey her.
Gubberock 