Flott ukeslutt med Caleb Caudle

Caleb Caudle, Krøsset i Oslo, 29. januar 2023

Da Caleb Caudle fortalte at han skulle synge en sang fra Lucinda Williams’ album Car Wheels On A Gravel Road, tenkte jeg med én gang at det måtte bli «Lake Charles». Sangen matcher perfekt de låtene han selv har laget, og som han sang på Krøsset i Oslo i kveld. Å høre en låtskriver av et slikt kaliber sammen med 20–30 andre kan best beskrives som en luksøriøs opplevelse som hadde kostet langt mer enn den relativt beskjedne billettprisen om verden hadde vært et mer rettferdig sted.

Tidløse låter. Under fredagskaffen på jobben på fredag, kom vi inn på at jeg hadde sett 81-åringen Bob Dylan i høst, og at jeg var skuffet over at Randy Newman igjen måtte kaste inn håndkleet og avlyse torsdagens konsert. Noen ymtet frampå at jeg kanskje skulle sjekke ut musikken til litt yngre artister. Caleb Caudle må komme i den kategorien, selv om jeg underveis på konserten tok meg i å tenke på gamle storheter som Townes Van Zandt, David Olney og Eric Taylor som kun bevæpnet med gitar, gode sanger og historier kunne trollbinde publikum i to timer og mer til. Ja, ta gjerne med 75-åringen Tom Russell som jeg så for et par uker siden også. Når det er sagt, Caleb ga seg etter en drøy time, vi hadde tålt mer!

Historieforteller. Caleb Caudle hadde med seg et av fjorårets beste album, Forsythia i bagasjen. Et album som var produsert av John Carter Cash, sønnen til Johnny, og der Caleb hadde med seg legender som Sam Bush på fele og Jerry Douglas på strenger. Men låtene fungerte utmerket i en mer beskjeden setting også. Caleb var tøff nok til å starte med den fantastiske tittellåten – hvordan toppe den? Etterhvert fikk vi mange låter av omtrent samme kaliber. Caleb ga ofte en kort forklaring eller historie knyttet til låtene, noe som løfter slike kvelder flere hakk.

Låten «Crazy Wayne» tar utgangspunkt i bilmekanikeren som fikk Calebs bil til å vare mye lenger enn den burde. På spørsmål i et radiointervju om Wayne virkelig hadde uttalt alt som fremgår av sangen, hadde Caleb svart bekreftende: «mer eller mindre». – også den om «Crazy Wayne said the problem with hearts these days//They break but don’t break all the way»? Da hadde Caleb svart: «Nei, han er en god bilmekaniker, men ingen poet». Historiene i Calebs sanger virker ellers mer eller mindre å være selvopplevd, enten de er om den 83-årige naboen som fortsatt jobber hardt for å glede andre i «Whirligigs» eller det handler om storfamilien hans som bodde sammen, i den nydelige låten «Red Bank Road». Eller om at han måtte bruke to år på at «I Don’t Fit In» ikke høres ut som en negativ holdning.

Sanger om livet. Caleb kunne også fortelle at nå skal han synge en trist sang, så om du skal begynne å røyke, er dette tidspunktet. Nei, det var virkelig ikke tiden for en røykepause. Sangen «Six Feet From The Flowers» om bestefaren som mistet sin kone etter et langt samliv og som nå skulle forsøke å finne en famlende vei videre på egenhånd, er en sterk påminnelse om sider ved livet de fleste av oss må møte. I det hele tatt bidrar Calebs sanger til at vi forstår litt mer av livet og hvor viktige de hverdagslige opplevelsene er.

Etter en helg med badeland, skitur og mange overdoser med Bob Dylans nye boks, var en rolig og varm kveld med Caleb Caudle akkurat det jeg trengte. I kveld var en mann og en kassegitar nok.