Med nikk til John Prine og Kris Kristofferson

Aaron Raitiere – Single Wide Dreamer (album 2022)

Foto til høyre: Chris Estes.

Jeg leser årsbestelister. Da jeg så Aaron Raitieres debutalbum Single Wide Dreamer høyt på både Øyvind Rønnings og Tom Sjeklesæthers lister over beste album fra 2022, ga jeg plata ei sjanse til. Det ble snart mange runder. Albumet er laget i tradisjonen etter artister som John Prine og Guy Clark. Gode melodier og sterke tekster, til dels med finurlige tekster med fiffige ordspill. Når det gjelder tekstene, oppgir Raitiere Shel Silverstein –kjent som låtskriver for blant andre Dr. Hook. & The Medicine Show, Bobby Bare og Johnny Cash – som en stor inspirasjon.

Aaron Raitiere er en Nashville-basert artist, født i Kentucky. Han har allerede samarbeidet med en rekke artister som Miranda Lambert, Anderson East, Lori McKenna og The Oak Ridge Boys. Han fikk i 2019 Grammy for å ha skrevet «I’ll Never Love You Again» for filmen A Star Is Born sammen med blant andre Lady Gaga. Nå er det andre artisters tur til å stille opp for Aaron. Faktisk måtte de dytte på Aaron ganske lenge. Anderson East har produsert Single Wide Dreamer, til dels sammen med Miranda Lambert, og begge har samarbeidet med Aaron om låtskrivingen på låter på albumet. Det har også Ashely Monroe, Waylon Pane med flere.

Albumet begynner med tittellåten. Single Wide er betegnelsen på små mobile hjem, for personer et stykke nede på den materielle rangstigen i USA. Det drømmes der også! I følge nettstedet Saving Country Music kan låten og tittelen på albumet delvis være inspirert av at huset til Aaron brant ned slik at han måtte flytte inn en i en slik Single Wide. Selve låten har mer enn ett nikk i retning av Kris Kristoffersons «The Pilgrim». Låten starter med snakkesynging og Aaron røper raskt en tøff og litt autorativ stemme. Tøffe og lakoniske «Everybody Else» følger opp, en låt med stort allsangpotensiale!

Albumets 12 låter spenner fra friske rockere til folksanger og er heller ikke fremmed for inderlige ballader som nydelige «Dear Darlin’», der pianoet er en viktig ingrediens i lydbildet. Aldri har vel et kjærlighetsbrev vært skrevet akkurat slik før. På et album som er spekket med gode enkeltlåter, legger man raskt merke til «Cold Soup». En veldig flott, og paradoksalt nok, en nesten lystig melodi med en tekst som handler om en hjemløs som ikke en gang har en husbil å søke tilflukt i. Låten med den megetsigende tittelen «At Least We Don’t Have Any Kids» er et annet eksempel på stor låtskriverkunst der den gode, og fengende melodien er i sentrum.

Ett av mange høydepunkt er også den musikalsk skumle «Your Daddy Hates Me» om hvor krevende det kan være å bli akseptert av kjærestens familie. Så har vi den flotte rocka låten «Can’t Rain All The Time», der vi igjen blir med hovedpersonene under åpen himmel og en paraply som ikke er tett. Vi får en nydelig låt som hvor vanskelig det kan vært å være ærlig mot hverandre om de mørkere sidene våre, «Tell Me Something True». Kanskje tåler vi sannheten bedre enn forsøkene på å skjule den?

«Time Will Fly» avslutter plata på en, skal vi si, optimistisk måte? Det slås fast at livet går ned, men også opp. Så da er det bare å fortsette på livets humpete landevei. Vi får god hjelp på veien av et drivende orgel.

Hør på ringrever som Rønning og Skjeklesæther. Og meg. Hør på Aaron Raitiere!

Redigert.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: