Bob Dylan om sanger han liker og Erling Aadland om Dylans tekster

Erling Aadland: Dylan og diktet (bok 2022)
Bob Dylan: The Philosophy of Modern Song (bok 2022)

Jeg er svært glad i Bob Dylan, men synes ofte det er vanskelig å skrive om ham, ikke minst fordi tekstene er gjenstand for så mye akademisk interesse og kunnskap. I sin nye bok The Philosophy of Modern Song skriver dog Bob Dylan noe i retning av at om man analyserer sangene i hjel, forsvinner mye av magien. Skal tro om han hadde Dylanologen Erling Aadland og hans likesinnede i tankene? Før jeg begynner; ikke les denne lille artikkelen som en anmeldelse av bøkene. Dette er bare noen høyest personlige betraktninger etter å ha lest dem.

Erling Aadland er en norsk litteraturforsker og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er kanskje den i Norge som med mest akademisk tyngde skriver om Bob Dylan. Hans bok Dylan og diktet ble utgitt i fjor høst og er en 600 siders stor bok som tar for seg hele Dylans platekarriere. For meg fungerer nok boka best som et oppslagsverk, og kanskje er det for mange av oss best å lese ett kapittel i ny og ne. Jeg har lest akademiske bøker om Dylan før, senest Gisle Selnes murstein med den lite ambisiøse tittelen Den store sangen – kapitler i en bok om Bob Dylan, og kanskje er det nok for meg nå. Jeg har nok mer glede av de litt lettere bøkene om Dylan som selvsagt også finnes i et utall.

Jeg synes det er bra at akademikere skriver om Dylan, men trenger jeg å bli presentert for tre ulike tolkninger av en verselinje, hvorpå forfatteren presenterer meg for en fjerde, fasiteten? Jeg regner meg som mer enn alminnelig interessert i både Bob Dylan og sangtekster, men jeg er nok for uskolert i litteratur til å ha de fulle utbyttet. Jeg må innrømme at mange av tolkningene er fjerne for meg nå, noen uker etter at jeg la boka fra meg, så magien i låtene og tekstene er ikke borte!

Erling Aadlands bok er skrevet kronlogisk. Jeg endte likevel opp med å lese kapitlene litt hulter i bulter. Jeg begynte nærmest med slutten siden jeg kjøpte boka litt i forkant av Bob Dylans flotte konsert i Oslo Spektrum i fjor høst. Der spilte Bob nesten alle låtene fra Rough & Rowdy Ways (2020), og da jeg leste i bok, fikk jeg en grei innføring i hva sangene handler om. Siden plata er såpass ny, var det også begrenset hvor mange alternative tolkninger vi blir presentert for her. Ellers kan det kanskje være en idé å lese innledningene av kapitlene om selve albumene, det bidrar til overblikket. Så kan man grave seg mer selektivt ned i enkeltlåter når man føler for det. Det er mange måter å både lese om Bob Dylan og lytte til hans musikk på! Alle må ikke gå i dybden. Der er oppmuntrende at Aadland og jeg langt på vei er enige om hvilke album som er aller best, og at han også setter pris på et album Gisle Selnes var lite begeistret for: Planet Waves. Jeg kan jo leve i den naive troen at det Aadland begriper med hjernen, forstår jeg mer intuitivt.

Aadlands bok er akademisk med en drøss med noter, og han bruker en del fagterminologi. Det bidro også til at boka ble i overkant tung for hobbylesning. La ikke det skremme deg om du har motivasjonen; boka er trolig glimrende for målgruppen. Befriende da for meg å lese Bob Dylans bok, der han som tittelen antyder filosoferer med utgangspunkt i 66 sanger, sanger som han har satt ekstra pris på. Det er ingen hemnelighet at Dylan har stått på skuldrene til forgjengere og stjålet og latt seg inspirere av dem.

Dylan kan mye om musikk og artister, og det er artig å se at også én av de aller største kan være fan av andre. Her er det essay om alt fra låter av Townes Van Zandt og Warren Zevon til Perry Como og Frank Sinatra. Elvis Presley, Nina Simone, Carlos Santana og mange flere. Og selvfølgelig Johnny Cash; Cash kunne synge hva som helst. Om mange av sangtekstene hans er kryptiske og kan analyseres opp og ned, er denne boka mer lettfattelig og i et flytende språk. Men; det har vært diskusjoner om Dylan forfekter et tvilsomt kvinnesyn. Han har bare med fire kvinnelige artister, og det er passasjer i boka som også kan tolkes i den retningen. Jeg lar den diskusjonen ligge, men med dette forbeholdet synes jeg at jeg kan anbefale boka; gjerne med en spilleliste med låtene Dylan skriver om– du finner den på Spotify og Tidal – som følgesvenn.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: