Lillebjørn i våre hjerter!

Stilleste gutt. Portrett av Lillebjørn Nilsen. Regissør Mona B. Riise, NRK TV.

KORK hyller Lillebjørn: Stian Carstensen, Stein Torleif Bjella, Tora Dahle Aagård, Daniela Reyes, Tuva Syvertsen, Fargespill. Ingar Bergby, dirigent

Det føles nesten som dagen derpå der jeg hører på ei av Lillebjørn Nilsens beste plater, Sanger (1988). Jeg skal ikke påstå at den er enda bedre enn de foregående Original Nilsen (1982) og Hilsen Nilsen (1982), plater fullspekket av sanger som ble allemannseie. Men Sanger er uansett en poetisk samling låter, mer subtil, underfundig, og, med sterke politiske budskap – «Troll!».

På mange måter minner Mona B. Riises fantastiske, nye portrett av Lillebjørn, den 80 minutter lange «Stilleste Gutt», om nettopp Sanger. Riise har fått en sjelden tilgang til Lillebjørn og hans perspektiver på eget liv og kunst. Gjennom samtaler med Lillebjørn, kona Mairead Imlach, medmusikant Steinar Ofsdal, samarbeidspartner i Grappa, Helge Westbye, arkivopptak og beskrivende bilder av Oslo, forteller Mona Lillebjørns historie uten å fortelle alt. Hun og Lillebjørn lar noe ligge igjen mellom linjene. Vi fornemmer hvorfor den siste, famøse konserten med Gitarkameratene gikk som den gikk, og vi får innblikk i hvorfor Lillebjørn til slutt valgte å stille opp som forsanger med «Barn av regnbuen» etter at 2011-terroristen – hverken Lillebjørn eller jeg orker å nevne navnet hans – hadde uttalt at han hatet den sangen.

Riise selv ser vi lite til, hun velger å fortelle gjennom andre. Det er også en styrke at deltakerne i portrettet snakker med Lillebjørn, ikke om ham.

Vi forstår hvorfor Lillebjørn stort sett har trukket seg tilbake, og nå ser ut til å sky både rampelys og scene – sist jeg så ham var i 2016 da han gjorde én låt eller to sammen med Kinky Friedman. Desto mer rørende at han oppriktig ser ut til å sette pris på å bli tildelt utmerkelsen Ridder av St. Olavsorden av Kongen med den hyllesten som fulgte med – «dette skulle mor og far opplevd». Jeg er veldig glad for at Lillebjørn fikk oppleve dette, både dokumentaren og hyllesten. For oss fans av Lillebjørn er det mange rørende øyeblikk.

Det var helaften med Lillebjørn på NRK i går, og jeg har inntrykk av at vi er mange som så lineær-TV. Men både dokumentaren og konserten som fulgte deretter er tilgjengjengelig på NRK TV. Jeg har ofte litt blandede følelser overfor KORKs arrangementer av kjente sanger, særlig når det blir for mange kraftige blåsere. Heldigvis var det mest strykere i går, jeg likte godt det jeg hørte, men om hele familien samlet seg om dokumentaren, var det mer delte oppfatninger av denne konserten. Selv synes jeg Tuva Syvertsen og Daniela Reyes har en evne til å tolke andres låter som må fremheves spesielt. Så er det fint at bygdepoeten Stein Torleif Bjella gir seg i kast med bypoetens sanger, men synes linevel ikke han kler formatet helt. Så var det Stian Carstensen, Tora Dahle Aagård og Fargespill – joda, Lillebjørns sanger lever!

Redigert.