Ny musikk fra en mester

Terry Lee Hale – The Gristle & Bone Affair (album 2022)

«Oh life, just let it 
Oh life, you will get it 
A hardship handle 
To carry that weight 
A habit the worry 
Cradle to grave 
A good place to stop now 
Remember why you came»
–«Oh Life», Terry Lee Hale

Terry Lee Hales nye album, «The Gristle & Bone Affair», er historier om folk, følelser, nederlag og triumfer. Teksten på åpningslåten «Oh Life» kan også bære preg av at Terry Lee Hale har blitt 69 år, og at han har fått Parkinsons sykdom, noe som gjør at det stadig blir mer utfordrende for den glimrende gitaristen å utføre denne delen av sitt virke. Hale forteller at dette kanskje betyr slutten på ett kapittel, men at ett nytt kapittel åpner seg. Hale har med «The Gristle & Bone Affair» gitt oss nok er solid album som passer perfekt for høsten vi nå har foran oss.

«This finds him considering the life he left behind in the US, his time in Europe, and at some of the things the future might hold.»

Fra albumets presseskriv

Bakgrunn

Terry Lee Hale ble født i Texas, men har i flere år vært bosatt i Frankrike, og den senere tid nærmere bestemt i Marseille. I mange år spilte Terry Lee solo på Seattlescenen i små klubber og barer med sin spesielle gitarteknikk og sine mørke sanger. Utover i 1990-årene åpnet han for band som Soundgarden, Skin Yard, Screaming Trees og The Walkabouts. Han vendte seg senere mot Europa, og oppdaget at han her fikk større respekt og et mer lojalt publikum.

En ny utgivelse med Terry Lee Hale innebærer at mye annen musikk må vike for en stund. Tar jeg frem én utgivelse med mannen, må jeg umiddelbart finne frem én til. Å snakke om et enkelt favorittalbum med Hale, er en risikosport. Jeg velger imidlertid å trekke frem det smått klaustrofobiske «The Blue Room» (2003) der Hale og Chris Eckman (fra The Walkabouts) med tilsynelatende begrensede – men mer enn tilstrekkelig virkemidler som Hales, stemme gitar og munnspill – har skapt et helt eget univers med morderballader og andre blå sanger med fantastiske melodier; «Texas Rose», «Whitered Bouquet» og «Michigan Weather» for å nevne noen av dem. Andre vil mene at den mer rocka «Frontier Model» (1994) med låter som «Ride Hard» og «Control» må være hans beste. Selv må jeg også trekke frem «The Long Draw», plata jeg spilte aller mest i 2013. For ei førsteside med tittellåten og «Black Forest Phone Call» i spissen! Hans til nå siste plate, «Bound, Chained, Fettered» (2016) er også helt i tetsjiktet med flere glimrende sanger som «Acrons» og «Scientific Rendevouz».

I skrivende stund spiller jeg «Shotgun Pillowcase» (2007). Den er ikke helt borte den heller, så her er det bare å ta for seg! En rikholdig diskografi der Hales kompromissløst har laget kvalitet og vært på jakt etter noe eget, ikke repetere seg selv eller andre.

Terry Lee Hale har også gitt ut album i samarbeidsprosjektet Hardpan, og laget en singel i 2013 med norske musikere i Tunnel Tree. Han har pekt på The Midnight Choir, Motorpsycho og Stein Torleif Bjella (!) som norske favorittartister.

Tar opp igjen samarbeidet med Chris Eckman

Albumet «The Gristle And The Bone Affair» er produsert av Chris Eckman som også med stort hell har produsert flere tidligere album av Hale. Kanskje har noen av Hales album, og også dette nye, fargepaletter som kan minne om Eckmans soloalbum og The Walkabouts. Samtidig er «The Grizzle & Bone Affair» utvilsomt et nytt og unikt tilskudd til Hales allerede varierte og originale rekke med album.

Selv spiller Hale munnspill og gitar. Vokalen har naturlig nok blitt mer værbitt for hver utgivelse. Vokal og gitar er kanskje et steg tilbake i lydbildet denne gangen som følge av at Hale vil oppfattes som en del av bandet, og kanskje også som følge av helseutfordringene. Blant de åtte låtene er det imidlertid én gitarinstrumental, fine «Doesn’t Matter Anymore», en låt som både gir en liten pustepause midtveis, men som også viser at mesteren fortsatt kan spille gitar.

På den storartede åpningslåten, «Oh Life», spiller Žiga Golob’s (Chris Eckman, Steve Wynn) noen slag på kontrabassen før Hales deretter synger falsett sammen med bassen. Deretter legges det på gitarer og kanskje litt steelgitar og seinere på låten sniker Catherine Graindorge inn noen vakre lyder fra fiolinen.

Det er ikke overflod av instrumenter på dette albumet, men jeg savner intet heller. På neste låt, albumets mest umiddelbart fengende lå, «Fish», er pedalsteelen til Jon Hyde og forsiktig koring fra Claire Tucker sentrale. Et lite sonisk mesterverk i all sin beskjedenhet, den låten. Hør også låten – og hele albumet – med hodetelefoner for økt utbytte. Kanskje handler «Fish» om et forhold som selvforskyldt gikk over ende?

«Fish that couldn’t swim 
Bird that wouldn’t fly 
Worm that couldn’t crawl 
Man that wouldn’t try 
I am»

Chris Cacavas – kjent fra Green On Red og Dream Syndicate– deltar også med Keyboard på et par låter. Men om jeg ikke tar helt feil er albumet helt trommefritt. Et ettertenksomt lavmælt album fra Terry Lee Hale, ikke et drivende rockalbum.

Om Alzheimer

I presseskrivet understrekes det at samarbeidet på albumet strekker seg videre enn mellom musikere og produsent. Den klaustrofobiske lyden på «Alive Inside» om det indre liv til en mann med Alzheimer skyldes mye mikseren Matt Emerson og hans arbeid. Brown ville ikke la Hale høre dette sporet før hele plata var ferdig. Det er vel unødvendig å fortelle at Hale var strålende fornøyd med resultatet; en nesten kan føle hva som skjer på innsiden av mannen, og vi føler med datteren:

«Collecting shadows, rocking chair
Connections crumbled, sitting there
Still the love, open givers
Reach sometimes rewards a glimmer…
…She carries that weight, prays for light
This in not easy, a slippery slope
Where Dad has gone now, she can’t go»

På «Gone» bidrar igjen Claire Tucker med vokal, denne gangen sender hennes «duram duramram» tankene mine i retning av Leonard Cohens «Tower Of Song». Vi får ytterligere tre interessante låter før albumet toner ut etter nær 40 minutter: «Curve Away», «Time Is A River» og «tittellåten» «All Fall Down». Alle dype, litt monotone låter som gradvis synker inn. Tematikken kretser fortsatt om livet som var, er og kommer:

«Reach down deep, got to find a way, cause time is a river running away»

Fra «Time Is A River»

Ett nytt kapittel

Terry Lee Hale har tatt seg god tid med de siste utgivelsene. Graver dypt. I forkant av «Bound, Chained, Fettered» (2016) skrinla han et albumprosjekt fordi han ikke var fornøyd med resultatet. «The Gristle & Bone Affair» har tatt ham tre år. Selv om flere av låtene omfavner tider som har vært, og sorgen over det som er borte, er Hale fortsatt på høyden. Som han sa selv; kanskje lukker sykdommen hans ett kapittel, men han er i ferd med å åpne ett nytt. Dette er et lavmælt album der tekstene er viktige. I mange partier er det likevel intenst om du er til stede, og slik sett har «The Gristle & Bone Affair» mye til felles med hans kanskje største mesterverk, «The Blue Room». Et nytt solid album fra Terry Lee Hale, dette, et album jeg gleder meg til å bruke enda mer tid på utover høsten når vinylen ankommer.

«Now, this road is hard on dreamers
With cover hard to find 
Too many fall away, too far behind
…Still, nothing lasts forever
And what’s lived is never lost
But surely with this fitting
We will learn about the cost»
- Terry Lee Hale, «The Curve»

Sjekk ut Terry Lee Hale på Bandcamp.