Neil Young + Promise Of The Real – Noise & Flowers (livealbum 2022, konserter i Europa 2019)

«In 2019, just two weeks after the passing of my life-time friend Elliot Roberts, my manager for over 50 years, Promise Of The Real and I made a wonderous tour through Europe playing in his memory… One of the most special tours ever. We hit the road and took his great spirit with us into every song. This music belongs to no one. It’s in the air. Every note was played for music’s great friend Elliot»
Neil Young
Ja, det skriver Neil Young på omslaget til «Noise & Flowers», det nye livealbumet fra hans enorme arkiver. Manager og venn Elliott Roberts var nettopp død, og Neil Young + Promise of The Real skulle på Europaturné.
Det har gått en drøy måned siden Neil ga ut det spennende studioalbumet «Toast», spilt inn i 2001, og nå er han er igjen med en ny utgivelse. I og med at det har gått mer enn to uker siden dette siste albumet ble utgitt, kan man slå fast at jeg er litt på etterskudd, og at jeg kanskje heller ikke ser på dette albumet som like spennende. Men fine ting er det selvfølgelig her også!
Willie Nelsons sønner. Da Neil Young besøkte Europa i 2016 og 2019, hadde han med seg Promise Of The Real som backingband. To av Willie Nelsons sønner, Micah og Lukas Nelson, spiller i bandet, et band som også gir ut god musikk på egenhånd. Promise Of The Real er svært fleksible og kan spille låter fra hele Neils karriere sånn omtrent, være seg country, countryrock eller hard rock. Og «Noise & Flowers» dekker hele spekteret.

På europaturneen i 2019 holdt de ni konserter, og de 14 låtene på albumet er hentet fra alle eller de fleste av disse konsertene. Selv så jeg dem i Hyde Park i juli det året, uten at jeg tenkte så mye på Elliott Roberts, må jeg innrømme. En meget fin konsert, men kanskje ikke helt av samme kaliber som gjengen leverte i 2016 i Dalhalla i Sverige og Stavernfestivalen i Oslo.
«Noise & Flowers» har en del låter som ikke er gjengangere på Neil Young-konserter. Et høydepunkt er en forrykende versjon av «Throw Your Hatred Down», en låt som opprinnelig ble utgitt på Pearl Jam-samarbidet «Mirror Ball» (1995). Ett annet er en styggfin «On The Beach» med den altfor aktuelle tekslinjen: «The World Is Turning, Hope It Don’t Turn Away».
Ellers er det en bra versjon av publikumsfavoritten «Rockin’ In The Free World», en låt med en tekst som stadig får ny mening, ikke minst de senere årene der diktatorer har strammet grepet. Mange vil også glede seg over litt mindre spilte låter som «I’ve Been Waiting For You», «Are You Ready For Country?» og «Winterlong» med flere, låter «Promise Of The Real» skal ha mye av æren for at blir hentet fram. Det er heller ingen låter her som var med på gjengens første livealbum, «Earth» fra 2016.

Men ikke alt er like bra. Noen låter som «Everybody Knows This Is Nowhere» og «Mr. Soul» blir litt seige. På minussiden kommer også en ekkopreget lyd jeg ikke blir helt fortrolig med.
Se filmen! Utgivelsen finnes dog både som platealbum og i en boks der man får både vinyl, CD’er og film. Boksen koster i overkant av 1000 kroner mer enn platealbumet, og det synes jeg er i overkant. Jeg har derfor heller sett filmen på neilyoungarchives.com et par ganger. Og ja, opplevelsen er langt bedre når en ser filmen enn når en bare hører albumet. Det er noe med å observere energien og samspillet til Neil og bandet! Og lyden er kanskje bedre også? Man kan da også se at flere låter er spilt inn på Waldbühne i Berlin; en fantastisk arena som kan sammenliknes med Dalhalla i Sverige! Ser du filmen, får du også en fin «Hey Hey, My My (Into The Black)» mens rulleteksten til filmen går.
For de fleste er dette ingen nødvendig utgivelse. For noen vil kanskje minnene om konserter i 2019 og 2016 være minst like bra som dette albumet. Men i og med at det kan drøye til Neil kommer til Europa igjen, tar nok fansen imot slike album med åpne armer. Flere arkivutgivelser og et nytt Crazy Horse-album er meldt!