Årets festligste album?

Vandoliers – The Vandoliers (album 2022)

Fest. jeg gikk inn på Chateu Neuf i Oslo i juni i år for å få med med deler av Oslo Americana-festivalen, visste jeg ikke helt hva som ventet meg. Jeg slentret ned i kjelleren for å høre et band kalt Vandoliers. Country-punk. Det kan jo være gøy, tenkte jeg. Og gøy var det i alle de 45 minuttene bandet hadde fått tildelt. Jeg vet ikke helt hvilke låter de spilte, og hva de handlet om, men makan til energisk spilleglede skal man lete lenge etter. Og for noen fengende låter! Jeg tok meg i å tenke på både The Pogues og bandet som spilte seinere på kvelden, The Felice Brothers. Eller kanskje er Vømmøl Spellemanslag en vel så relevant sammenlikning, men spiller det noen rolle?

Seinere hørte jeg litt på platene, men ble fortalt at bandet nok var mye bedre på scene enn på plate, så jeg lot derfor platene raskt ligge i fred. Da jeg for noen uker siden satte på deres nye plate, den nesten selvtitulerte «The Vandoliers», ga de meg en ny overraskelse. De har nemlig klart å gjenskape mye av humøret, gleden og energien fra scenen på denne platen. De har tonet sprellene akkurat passe ned til at de ikke fremstår som overdrivelser etter noen lyttinger. Kanskje er navnet på albumet valgt på bakgrunn av nettopp dette; dette er Vandoliers slik mange opplever dem live! Men de har også gitt plass til noen litt roligere og ettertenksomme øyeblikk på dette albumet.

Kupunk med blåsere. Jeg har ulike bruksområder for musikk, og «The Vandoliers» har som oftest fulgt meg på løpeturer, men jeg får stort ut utbytte også av å høre nærmere på nyansene i det denne gjengen foretar seg, enten det er å hugge litt ekstra til på gitaren, godlyder fra fela selvfølgelig, den hardtarbeidende trommisen, og ikke minst er det en fryd når blåserne – trolig spilt av multi-instrumentalist Cory Graves – kommer inn og lager en marriachivariant av kupunken på låter som «Too Drunk To Drink».

Texas. Vandoliers har seks medlemmer, de er fra Texas, og bandet ble dannet i 2015. «The Vandoliers» er deres fjerde album. Frontmann Joshua Fleming forteller at innspillingen av «The Vandoliers» ble påbegynt i mars 2020, så kom pandemien, plateinnspillingen ble avbrutt, og plata ble ferdig seinere enn tiltenkt.

Sanger til datteren og om sene lørdagskvelder. Albumet åpner ganske laidback med en ganske sårbar vokal– til Vandoliers å være – men likevel fengende med «The Lighthouse», en låt som Fleming skrev til sin ett år gamle datter. Tempoet skrues opp med «Every Saturday Night», en sang som hyller rufsete spillejobber om helgen, jobber som ble dypt savnet under pandemien:

«I took for granted every Saturday night
With my rowdy friends and the love of my life
We should've danced 'til they turned out the lights»

Så må jeg trekke frem sangen til en drukkenbolt, «Bless Your Drunken Heart». Herlige sktine gitarer, jagende trommer og et allsangsvennlig refreng. En låt som trykker på alle de riktige knappene! Låten «I Hope Your Heartache’s A Hit», om one-night stands, der et lekent piano og ditto fele er fremtredende, har mange av de samme egenskapene.

Årets festligste? Men først og fremst er dette samlet en flott, fengende samling låter. Jeg skal ikke kåre årets beste album enda, men jeg prøver meg med å påstå at Vandoliers har levert årets festligste så langt! Likevel, det ligger et alvor bak sjarmen på mange av låtene.