Årets oppdagelse så langt!

Terry Klein – Great Northern (album 2017)
Terry Klein – Tex (album 2019)

Under mottoet ei ny plate er ei plate du ikke har hørt før, tar jeg i dag for meg to album som har blitt noen år. Terry Klein fra Austin i Texas er i disse dager ute med sitt tredje album, «Good Luck, Take Care», et album som jeg er svært begeistret for og allerede har omtalt. I omtalen konkluderte jeg med at dette var god historiefortelling satt til fine melodier som åpenbarer seg gradvis. Jeg antydet karakteren 8,5/10, og den karakteren står seg bra også noen uker etter at omtalen ble skrevet.

I ukene som har gått siden omtalen av «Good Luck, Take Care», har jeg ikke bare spilt dette albumet mye, men hans to foregående plater, «Great Northern» fra 2017 og «Tex» fra 2019 har fått enda flere runder. Jeg synes derfor at det nå er helt på sin plass å anbefale disse albumene, sterkt! Begge albumene er spilt inn i Austin med folkhelten Walt Wilkins som produsent, og for å gi et ytterligere inntrykk av hva slags musikk dette er, kan jeg nevne at Mary Gauthier og Rodney Crowell har satt sitt godkjenningsstempel på musikken, og at jeg også tenker på artister som Terry Allen og Otis Gibbs når jeg hører platene til Klein. På hjemmesiden hans kan man lese at Klein har jobbet på sykehus, fabrikk og som advokat. En bred bakgrunn å hente historier fra, vil jeg tro!

Både «Great Northern» og «Tex» er smakfullt produsert der gitarer, steelgitar, piano, fioliner med mer får luft til å løfte de flotte låtene enda noen hakk. For låtene er sterke nok i seg selv. Her er det ikke snakk om melodi eller tekst. Her er det melodi og tekst som virker uanstrengt sammen.

Great Northern (2017)

Debutplata, «Great Northen», er kanskje den tetteste og mest intense av Terry Kleins tre album. Kun åtte låter som klokker inn på 30 minutter, sier du kanskje. Men når disse 30 minuttene har gått, har du fått høre et helhetlig og sterkt album, som det bør være fristende å sette på umiddelbart igjen. Det åpner flott med den fengende «Watchman» og avsluttes like flott med «Wasted On The Living».

Mellom disse får du historien om «Madeleine» som ikke lenger har noe å leve for. Hennes to søstre er døde, og nå bor hun på aldershjem alene i livet. Teksten og melodien gjør dette til det aller største høydepunktet på denne plata. Gitar, munnspill stemme, mer er ikke nødvendig her.

Men en skal heller ikke kimse av paret som forlater hjemmet sitt. Det er ikke noe problem å forlate det fysiske hjemmet, men det er disse «Notches», merkene på døra, som likevel rommer alle opplevelsene de har hatt sammen. Og selvfølgelig den mest intense låten av dem alle: «Better Luck Next Time», om paret som mister sitt ufødte barn. Han er ikke redd for å ta opp temaer det sjelden synges om, Terry Klein.«Back To Being You» handler om en psykisk syk som vender tilbake til en «normaltilstand».

Kun 30 minutter til tross, «Great Northern» er ei usedvanlig innholdsrik plate. 9/10.

Foto: Valerie Fremin

Tex (2019)

«Tex» fra 2019 er kanskje Kleins mest varierte album. Vi får Tex-Mex, litt slentrende New Orleans-jazz, men vi får også de gode historiene, de flotte melodiene og flere låter godt forankret i omtrent samme folk-landskap som på «Great Northern» og «Good Luck, Take Care».

Åpningslåtene «Sagamore Bridge» og «Oklahoma» er strålende. «Sagamore Bridge» binder Cape Cod sammen med fastlandet i Massachusetts, og ved broen er det en liten verden i seg selv, også med et dystert bakteppe: «There’s a suicide fence on the Sagamore Bridge». Sentralt på låten er en fele, før det roes ned med piano mot slutten. På «Oklahoma» får vi historien om sønnen som er på vei til morens begravelse. Han kjører en lengre biltur med en sekspakning med øl ved sin side, og tenker på om han kan være til trøst for sin far. Albumets beste låt!

Men selvsagt er det mye mer her. «Daddy’s Store» er enda en låt som tar for seg et far-sønn forhold, mens den sparsommelig produserte «Every Other Sunday» har tekstlinjer som «I practiced feelin’ nothin’/It worked to keep the tears away», tekstlinjer som lar oss ane utfordringene hovedpersonen sliter med. Den flotte «To Blue To Get That Far» har en tittel som sier det meste. Her står orgelet i sentrum av en litt bluesete låt. Et nytt høydepunkt! Så var det nydelige «Andalusis», da!

Kanskje har ikke «Tex» truffet meg like hardt som «Great Northern» og «Good Luck, Take Care». Enda. Det blir i tilfellet bare pirk, og kan endre seg med tiden, for dette er et album jeg ikke er ferdig med, og andre kunne mene at denne litt mer varierte låtsamlingen er den beste av de tre. Karakter: 8,5/10.

Sjekk ut Terry Kleins musikk!

Når jeg oppdager nye artister som har gitt ut nye album, ønsker jeg ofte å få en oversikt over tidligere produksjon for å kunne sette det nye albumet inn i en sammenheng. Som regel gir det økt verdi også til det nye albumet. Har artisten en stor produksjon bak seg, kan det imidlertid ofte synes å være uoverkommelig, men med Terry Klein var ikke dette tilfellet. Tre sterke album har vist seg å være akkurat passe, og nå gleder jeg med til flere album fra årets største artistoppdagelse så langt!

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: