Bruce Springsteens folk-klassiker fyller 40 år i år

Bruce Springsteen – Nebraska (album 1982)

Fra plateomslaget til «Nebraska»
«I saw her standing on her front lawn just twirling her baton
Me and her went for a ride, sir, and ten innocent people died»

Åpningen på Bruce Springsteens album «Nebraska» (1982), tittellåten, tar oss rett inn i et landskap befolket av massemordere og andre kriminelle. Selve låten tar utgangspunkt i Charles Starkweather, som sammen med sin kjæreste drepte 11 personer i 1958, inkl. en som var drept før låtens historie startet. Men Nebraska handler ikke bare om kriminelle, men også om barndom, håp og drømmer. Ulike utgangspunkt til tross, er det tematisk også forbindelseslinjer mellom livene som har gått over styr og Springsteens egne erfaringer. «Hvorfor gikk det galt?» versus «kunne det gått galt?», kanskje. Eller feilsteg på ulike nivåer, om du vil. Springsteen var ute etter en følelse på «Nebraska», en grunnstemning, som skulle føles som en verden han kjente fra barndommens mysterier, og som han fortsatt bar inni seg, forteller han i sin selvbiografi, «Born To Run».

Bruce Springsteen – folkartisten

Mitt beste minne fra ganske mange stadionkonserter med Bruce Springsteen og hans E Street Band er fra snart ti år siden på Telenor Arena. Vi er tidlig ute, folk sitter ute i sola og koser seg. Kona og jeg blir likevel enige om å gå inn og finne feltet vårt. På vei inn sier kona: Hør, det er Bruce». «Nei», sier jeg. «Det kan det ikke være». Jo, det var det. Der framme står Bruce Springsteen alene og gjør én av mine favorittlåter med mannen, «Growin’ Up», og deretter får vi enda noen låter med Bruce Springsteen, The Folksinger, før det hele egentlig har startet.

Og det er folkesangeren vi møter på albumet «Nebraska». «Nebraska» var Bruce Springsteens sjette studioalbum og hans mest primitivt innspilte. Nei, ikke et heidundrende rockalbum, denne gangen. På tidligere album hadde Bruce jobbet lenge i studio – til dels med storslåtte produksjoner. Denne gangen ble albumet spilt inn ved kjøkkenbenken av Bruce alene med gitar og munnspill, og litt til når han syntes det var nødvendig.

Mange av låtene på albumet skal også finnes i elektriske studioversjoner, men det var ikke et slikt album Bruce ville lage. Som låtskriver var Bruce helt på høyden. Låten «Born In The USA» ble opprinnelig spilt inn for prosjektet i en versjon som kanskje er mer tro mot innholdet i teksten enn muskelversjonen på «Born In The USA» to år seinere, og kanskje i mindre grad ville blitt misbrukt. Springsteen forteller i selvbiografien at halvparten av låtene på albumet «Born In The USA» ble spilt inn samtidig med «Nebraska» og at de på et tidspunkt vurderte å lage et dobbeltalbum. Konklusjonen ble at det ville vært for sprikende.

14-åringens munnspillsoloer med Bruce

Jeg har en storebror – mange musikkinteresserte har det – og den dag i dag har vi berøringspunkter når det gjelder musikk. Det er dog ikke til å komme unna at mens han sverger til litt tøffere rock, beveger jeg meg oftere mot singer-songwritertradisjonen. Og slik var det nok også for 40 år siden. Rundt 1984 spilte han ofte «Born In The USA» på full guffe. Jeg har siden lært meg å elske mange av låtene på det albumet, men den gangen var det først og fremst «My Hometown» som talte til denne daværende fjortenåringen. Men da storebror fant frem «Nebraska» var jeg med. Selv sa han noe slikt som at albumet var en tapt mulighet. Her har Bruce mulighet til å bruke verdens beste band, så gjør han dette, alene? Storebror om det. Jeg fant nå frem munnspillet og forsøkte etter beste evne å kopiere Bruce, mens han dro sine fortvilte munnspillsoloer på flere av låtene.

Bilde av forsiden på selvbiografien «Born To Run» og cover på albumet «Westerns Stars»

Dype karakterskildringer

Nebraska er en samling av kremlåter. Der en på tidligere album kunne mistenke Bruce for å suge historiene fra eget og kameraters liv, må en tro at han på «Nebraska» ofte beveget seg lenger bort fra egen navle. Johnny Cash gjorde to coverversjoner av sanger på «Nebraska», «Johnny 99» og «Highway Patrolman». Cash hadde en egen evne til å gjøre andres låter til sine, men når det gjelder disse låtene, har de alltid forblitt Bruce sine i min bevissthet. Begge låtene handler om kriminelle, og man må la seg berøre av «Highway Patrolman», om politimannen og hans lovløse bror. Slikt bør det lages film av, og det gjorde da også Sean Penn med sin «Indian Runner»! Det er mange sterkt karakterdrevne låter på «Nebraska», og Bruce tar oss med helt inn i hodet på dem, hva som driver dem, hva de føler, som på «Johnny 99»:

«Now judge, judge I had debts no honest man could pay
The bank was holdin' my mortgage and they were gonna take my house away
Now I ain't sayin' that make me an innocent man
But it was more 'n all this that put that gun in my hand»

Selv om flere av låtene beveger seg et betydelig stykke unna Springsteens eget liv, er det også sanger som har bakgrunn i hans egen barndom. Sangene «Mansion On The Hill», «Used Cars» og «My Father’s House» tar alle utgangspunkt i egne opplevelser med familien, forteller Springsteen. Her fra «Used Car»:

«Now the neighbors come from near and far
As we pull up in our brand new used car
I wish he'd just hit the gas and let out a cry
And tell them all they can kiss our asses goodbye»

Det ligger utenfor formålet med denne lille beskrivelsen av «Nebraska» å gå gjennom alle låtene på albumet, et album som ved siden av «Darkness On The Edge Of Town» har Bruce Springsteens mest solide låtrekke av hans samtlige album. Men det må likevel nevnes at albumet er fylt av gode onelinere. Nja, ikke onelinere i egentlig forstand, men tekstfragmenter man tar med seg, og som minner en på hva låtene egentlig handler om, som denne fra «Reason To Believe»:

«Take his body to the graveyard and over him they pray
Lord won't you tell us, tell us what does it mean
At the end of every hard earned day people find some reason to believe»

Eller denne fra «Atlantic City»:

«Now I been looking for a job, but it's hard to 
Down here, it's just winners and losers and "Don't get caught on the wrong side of that line»

Flere album fra samme kreative kilde

Vi møter igjen den ensomme folksangeren Bruce Springsteen på senere album som «The Ghost Of Tom Joad» (1995) og «Devils & Dust» (2005). Begge albumene har sterke låter, men som helhet når de ikke opp til «Nebraskas» nivå, noe som selvsagt er for mye forlangt. I 2019 kom den langt mer produserte «Western Stars», Bruce Springsteens beste album siden 1980-årene. Produksjonen med strykeorkester til tross, føler jeg at vi igjen møter folksangeren Bruce Springsteen. Igjen et karakterdrevet album der vi møter temaer som motorvei, ørken og isolasjon, men også om hjem, felleskap, håp og drømmer. Albumet kan derfor komme fra samme kreative åre som «Nebraska». «Western Stars» er en slik plate som minner en på at en aldri skal gi opp gamle helter. Men «Nebraska» er og blir den store folk-klassikeren til Bruce Springsteen!

Platecover.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: