Ti sterke historier, ti flotte sanger!

Terry Klein – Good Luck, Take Care (album 2022)

«I try to listen to some music but it’s Twist and Shout
That’s a little too much and the sun’s in my eyes
I skip and the next one’s Waiting Round to Die»

Terry Klein fra Texas er ute med sitt tredje album, og hans referanse til Townes Van Zandt udødelige sang «Waitin’ Round To Die» på den tøffe åpningslåten «60 In A 75» gjør at mange potensielle lyttere vil heve øyenbrynene. Klein forteller i liner notes til albumet at han fikk et panikkanfall på scenen i Houston i januar 2019. To ting roet ham ned på kjøreturen hjem den kvelden; å synge og å lytte til Townes Van Zandt.

Legger jeg til at folkartistene Mary Gauthier og Rodney Crowell er fans, er du kanskje i ferd med å plassere Terry Klein i det musikalske landskapet. Kanskje er historiefortellingen til Terry Klein mer Mary Gauthier og Guy Clark enn Townes Van Zandt. Jeg tenker også av og til på artister som Ben Bullington (jeg hørte mye på ham for snart 10 år siden) og navnebror Terry Allen. Klein selv understreker at han ikke skriver abstrakte låter, delvis fordi han synes de er vanskelig å huske, men mest fordi abstrakte tekster lager en avstand mellom låtskriver og publikum som han ikke ønsker.

«Good Luck, Take Care» er spilt inn i Nashville sammen med produsent og multi-instrumentalist Thomm Jutz. Jutz er selv låtskriver og har tidligere vært produsent for artister som Jason Ringenberg, Nanci Griffith, Steve Young og Otis Gibbs. I tillegg til å produsere Kleins nye album spiller han elektriske gitarer, og sammen med Terry tar han også hånd om akustiske gitarer. Med seg har de Lynn Williams på trommer, Tim Marks på bass, Scotty Sanders på pedal steel og Tammy Rogers på fele og mandolin. Og som disse folkene har jobbet sammen stemninger som kler låtene perfekt!

«Does the fish feel the knife?»

Teksten på låten «Does The Fish Feel The Knife» tar utgangspunkt i spørsmål Kleins fireåring stiller. Og Klein skal vite at spørsmålene ikke trenger å bli lettere med årene. Gode eksistensielle spørsmål, som vi ikke klarer å forholde oss til, eller gi gode svar på. Låten er en fin og stillferdig oppfølging til den mer støyende åpningslåten. Likefullt mye flott og tilbakelent musisering med mange flotte detaljer og farger.

Det er mange flotte historier her. Alle like praktfullt produsert. Noen ganger med en gråtende steel gitar, andre ganger med en praktfull fele. Alltid med nydelige gitarer og mandolin. Ikke alle låtene er umiddelbare; som vi vet kan det være et kvalitetstegn. Her vokser melodiene samtidig med at historiene trer frem for lytteren. Om du ikke er interessert i låttekster, vil jeg tro at sannsynligheten er stor for at du faller fra før du lærer albumet å kjenne.

Men om du tar deg tid, lærer du å sette pris på den syv vers lange folkaballaden «Dick Trickle» om en kjent amerikansk racerbilsjåfør som døde for ni år siden.

Historier og musikk som matcher

«The Goldfinch» er kanskje albumet aller vakreste låt, inspirert av en 20 år gammel roman som igjen er inspirert av et maleri med samme navn. «The Goldfinch» er et lite maleri, så lite at folk gjerne går rett forbi.

Den mer rocka «Salinas» tar utgangspunkt i en tur gjennom Salinas Valley. «The Woman Who Was Lost In The Flood» er en historie om nettopp det; men alt er ikke alltid som man tror! Perfekte strykere! «Cheryl» er en fantastisk stemningsfull låt med tekst om å forelske seg i feil person. Det går helt galt. Utgangspunktet skal faktisk være en historie fra Kleins familie:

«I doubt I can make it here much longer
I suspect I’ll meet my end in this here cell
St. Peter I won’t need that spot in heaven
I’d rather be with Cheryl down in Hell»

God historiefortelling satt til fine melodier som åpenbarer seg gradvis. Flott musikk, og vel gjennomtenkt låtrekkefølge som skaper nødvendig variasjon. Jeg har spilt plata mye de siste to ukene. Dette albumet er ikke for alle – hvilke er det? – men jeg tror jeg kommer til å spille dette albumet mye framover også! Karakter 8,5/10?