Thomas & Tvilerne – «Milestein» (album, 2017)
«Og benken vår på St. Görans Ö
Der hvor himmel og hav har en varmere lød
Der hvor jeg ga deg ringen,
og du ga meg ditt ja
Det er deg jeg vil ha»
Den aller fineste norske viseplata? Vi tar ikke den diskusjonen, men akkurat i dag er den det! Jeg ble tidlig glad i viser. Tilsynelatende enkle og vakre melodier med tekster og sangen i sentrum. Jeg beveger meg jo av og til litt utenfor visesang i min musikklytting, men ofte er det en kjerne jeg hører etter, en kjerne de beste visene har. Og når min søken etter ny musikk stopper opp, kanskje går jeg litt lei, da er plater som «Milestein» gode å ha.
«Angelina & Fillefrans/Elviras hemmelighet»
Jeg ble oppmerksom på Thomas & Tvilerne i 2020 da det Åsgårdstrandbaserte bandet ga ut «Angelina & Fillefrans/Elviras hemmelighet», en plate som nesten fikk meg til å føle at jeg var på en teaterforestilling. Visegruppen med det bibelske navnet Thomas & Tvilerne har nemlig laget teater for plate. En tydelig rød tråd om de som mer eller mindre tilfeldig havner litt på siden av slik mange mener vi bør leve livene våre. På det forseggjorte plateomslaget og tekstheftet som følger med vinylutgaven, er det gitt korte beskrivelser av låtene, og utgangspunktet for albumet er godt forklart. Selv om Thomas Marthon Engevold er hovedhjernen bak dette, er alle bidragsyterne – musikerne, produsent, korist og designer og sikkert enda flere – svært sentrale for denne flotte totalopplevelsen. Elskere av gode melodier, flott musikk og sterke historier får mye gjennom dette dobbeltalbumet. Og mange flotte karakterer og bli glad i!
«Milestein» har funnet sin plass i sjela
Men kanskje borer et tidligere album seg enda dypere inn i sjela. Kanskje er det enda mer slitesterkt, og det skriver jeg ikke for å si noe negativt om «Angelina & Fillefrans», snarere tvert i mot. I 2017 ga Thomas & Tvilerne ut albumet «Milestein». Jeg oppfatter denne platas innhold som mer personlig fra Thomas Marthon Engevold, selv om det også den gangen var en stor mengde dyktige musikere som får rom til å sette sitt preg på albumet sammen med produsenten Øystein Fosshagen. Og må jeg legge til, fantastisk flotte vokalbidrag fra Kristin Skauge og Linda Tabita Tangen og koring som løfter albumet et ekstra hakk. Fiolin, munnspill og plystring! Flott musisering altså. Og nydelige sanger! Alt er vellyd, og plata kan gjerne spilles høyt!
Thomas selv har den koseligste stemmen på denne siden av Alf Cranner. På enkelte låter lukter det sommer, sjø og Åsgårdstrand. Ja, ikke minst Edvard Munch.
På «Januar», en av platas sterkeste låter, er det en sønn som følger faren de aller siste skrittene på livet vei. Hør også «Enkefru Andersens Vals», som er langt lysteligere. «En sang til trøst» er en renskåren og følsom sang om et vanskelig tema.
Ellers er det låter her som må være inderlige og vakre kjærlighetserklæringer til kona Ingelin, mest opplagt «Ingelins Sommervise – St. Görans Ö», og kanskje også den fine avslutningslåten «Jeg elsker deg» – «En enkel grunn til å leve, min elskede,er å holde din hånd. I min, i min, i min». Det låter helt uanstrengt og nydelig.
På «Til den det måtte angå» er det full Hot Club De Norwège-stemmning med verdens vakreste gitarer. Ikke misforstå; vakre gitarer er det hele veien. «Milestein» er rett og slett en samling med åtte sanger jeg blir mer og mer glad i.
«Han hadde levd et helt liv uten store seiere
Likevel var han kommet helt hit
Nei, det har ikke vært så mye å feire
gjennom kapitlene av motgang, strev og slit
Så han satte seg ned ved bredden på en stein
og ventet tålmodig på morgendagens regn
Men så kom sola,
kom sola, varm og fin
Og han fanget den med begge hender
Helt tilfeldig der hvor sorgen ender
Hvor han sa for aller første gang
Du er så fin, kom vær litt min»
Ord til trøst i disse urolige tider!
Gubberock 