Eric Palmqwist forteller sannheten om seg selv

Eric Palmqwist – Värmen (album 2022)

Foto: Johan Bergmark
«Ja, du kan va liten men ändå så stor
Om du har hittat platsen inuti där värmen bor
—————
Jag blev aldrig den jag ville bli
Jag är förundrad at jag ännu finns här
Nu är jag ingen annan bara den jag är
Jag är värmen»

- fra «Värmen»

Låten «Värmen» starter forsiktig med Andreas Mattessons piano i sentrum. Nydelig melodi før Eric Palmqwist synger «Värmen» på sitt nye album. Sterk låt, sterk poesi som på mange måter oppsummerer albumet: Tilkortkommethet, forsoning med seg selv og fremtidshåp. «Värmen» er tittellåt på svenske Eric Palmqwists tredje album i en trilogi med sanger som tar utgangspunkt i eget liv. Tidligere plater har låttitler som «En halv gris kan inte gå» (også albumtittel) og «Ibland måste man gå en omväg för att hitta hem», så at dette er en mann som er god på treffende bilder, er det liten tvil om, og vi får heldigvis mer av slikt på dette albumet.

Skjør og fengende

Jeg ble ikke helfrelst første gangen jeg hørte Eric Palmqwists nye album, «Värmen». Det var likevel noe skjørt og samtidig fengende som gjorde det klart at han har mye å fare med. En spinkel stemme som så vidt bærer, tenker du kanskje først. Nei, viser det seg, en stemme som passer perfekt til Erics personlige sanger.

På forrige album, «Hej då», hadde Eric med seg et helt band. Denne gangen har han nesten bare med seg produsent Andreas Mattsson. På mange måter er «Värmen» en motreaksjon til tidligere album. Låtene er denne gangen laget på piano, ikke gitar. Tekstene står enda mer i sentrum enn tidligere, og vi beveger oss inn i et potent viselandskap krydret med rockens holdning. Selv om Eric lagde låtene på piano, kan han ikke spille på instrumentet, forteller han. Andreas Mattsson har ikke bare gjennom pianoet, men også gjennom synther og programmeringer en stor del av æren for lydbildet. Men selv måtte jo Eric spille litt gitar.

Modig og selvutleverende med blikk for andre

Kunst kan ha mange uttrykk, og den kan i varierende grad ha røtter i eget levd liv. Men det er noe fint og modig med artister som har levd et liv på godt og vondt og tør å utlevere seg selv til trøst og inspirasjon for oss andre. Lytteren kan kjenne seg igjen i litt eller mye. På første låt, den på mange måter storslagne «1994», møter vi en Eric – og et Sverige – full av fremtidshåp, livet ligger foran ham, foran oss. I Norge tenker vi på Lillehammer-OL, og i både Norge og Sverige er det folkeavstemning om EU-medlemsskap, med ulikt resultat. Men tiden går fort for Eric i et liv med nederlag, psykiske utfordringer og dop, og plutselig har årene gått, år man ikke kan få igjen.

Foto: Johan Bergmark

«Du va aldrig rädd för at dö ung» er av de aller mest gripende melodiene og tekstene på dette gripende albumet. Den nakent produserte låten handler ikke først og fremst om Eric, denne gangen, men er en hyllest til personer Eric kanskje har hatt enda større forutsetninger enn mange av oss andre til å se. Barn man har gått sammen med på barneskolen, kanskje, barn man skjønner kan få det tøft i livet, som kanskje ikke blir gamle:

«Rödhaken kvittrar 
Fast du inte är här
Jag hoppas att du
har det bra där du är
Dina ögon va brunnar
Ett outgrundligt hav
Där inne i tårarnas sal»
– Fra «Du va aldrig rädd för at dö ung»

Det er ellers mye fint og viktig å lytte til på dette albumet. «Kom en liten stund» er en nydelig duett med Anna Järvinen.

Flere av låtene på albumet handler om å samle på ting man har sagt og gjort. På noen låter er det kanskje ting man ville hatt ugjort, noen ganger småting man plutselig kommer på og som vokser seg store og gir en tung bagasje. Kanskje erfaringer man bør glemme, men som likevel gjør deg klokere etter at de er glemt. Som på ærlige «När jag va full va jag ett svin». Men kanskje handler låten med selve tittelen «Samlaren» mest av alt om å samle på kjærlighet, kjærlighet som nå kanskje bare finns i hjertet, der blir den aldri borte!

Ikke perfekt, men svært nok for meg

Og «Samlaren» er en helt perfekt måte å avslutte dette albumet på. «Värmen» som helhet fremstår nok ikke perfekt. Jeg liker første halvdel bedre enn andre halvdel – andre halvdel synes har et par svakere låter. Men jeg tror ikke Eric Palmqwists mening var å lage et perfekt album. Nei, snarere å vise oss seg selv, sin glede og sin smerte, og den gaven skal vi være takknemlige for! Eric Palmquist forteller «Sanningen» om seg selv for å nesten sitere fra en av låtene. Kanskje blir vi litt klokere på oss selv og andre av å høre på albumet «Värmen», og stort mer forlanger jeg ikke av et album når også mange av melodiene er særdeles flotte. Karakter: 8/10.

Og helt til slutt:

Låten «Långt härifrån», er én av mange flotte låter på albumet.

Den må nevnes helt til slutt. Vi tar med oss et vers derfra, forlater fortiden for en stund, går fra kulden til varmen, ser framover:

«Du saknar inte hur det va då
Behöver inte prata mer
Du tar på dej jackan och går ut
Långt härifrån
Du är så långt härifrån»
Foto: Johan Bergmark

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: