Erik Moll lager musikk å leve med

Erik Moll (med Øystein Knaus Fosshagen) – More Than Ever (album 2021)

«Most important things in life
Never happen according to plan
Seems to work out better that way
Though it’s hard to understand»
-«More than Ever»

På åpningen av «More Than Ever», det nye albumet til bergenseren og norskamerikaneren Erik Moll, står et nydelig munnspill sentralt, men også klanger fra strengeinstrumenter og Eriks stemme som sammen bidrar til å gi låtene på albumet akkurat det de trenger, ikke mer, ikke mindre. Det handler om kjærlighet på dette albumet, og at de viktige tingene i livet blir annerledes enn planlagt.

Musikk til dagens første kaffekopp

For noen år siden pleide jeg å høre på albumet «The Blue Room» av Terry Lee Hales album før jeg dro på jobb. Det var noe med de sparsommelige neddempede låtene med de utrolig flotte melodiene som passet meg tidlig på morgenen. Etter noen uker med Erik Molls nye album «More Than Ever» skjønner jeg at dette albumet har noe av den samme funksjonen. Riktignok er Hales album dystrere, og det har til og med morderballader. Men albumene har de vakre melodiene og det nydelige akustiske lydbildet til felles. Musikken synker inn sammen med den første kaffekoppen, og med hjemmekontor har de to siste sangene på albumet ofte fulgt meg inn i begynnelsen av arbeidsdagen. Dette er musikk som gir det du er klar for å ta i mot, uten å kreve noe tilbake.

Norskamerikaner

Erik Moll er en norsk-amerikansk singer/songwriter, født I USA og bosatt i Norge. Han flyttet fra USA til Bergen tidlig på 1960-tallet og startet bandet Hole In The Wall tidlig på syttitallet. Sitt første soloalbum var «Wayward Ways» (1988), og med albumet «Many Years To Go» vant han Spellemannprisen i 2015 i klassen country. Moll har skrevet låter for artister som Steinar Albrigtsen, Rita Eriksen og Lynni Treekrem.

Jeg tok kontakt med Erik Moll før å høre om han hadde noe pressestoff å sende meg. «Nei, jeg har ikke slikt», svarte 73-åringen Moll, «jeg har ikke så store ambisjoner lenger, utover å lage god musikk, som folk kan sette pris på. Kan du ikke heller ringe meg, det er mye hyggeligere».

Moll forteller at han har bodd og jobbet som musiker og komponist i USA i to perioder; på 1970-tallet i California og i Austin, Texas på 1980- og 1990-tallet. Det var en god og kreativ tid, og han varmet opp for folk som Willie Nelson og Jerry Garcia (Grateful Dead) og mange flere. Moll forteller videre at låtene på det nye albumet har sitt opphav i gamle demoer. Moll har skrevet rundt 500 låter, hvorav bare en brøkdel er utgitt. For egen del vil jeg tilføye at om han har flere låter av samme kaliber som på denne nye plata, må de gis ut!

Smakfullt!

Moll synger, spiller munnspill og rytmegitar. Han har også skrevet alle sangene, to av dem sammen med Steve Carter og én av dem sammen med Fred Koller. Sistnevnte blant annet kjent for sitt samarbeid med Shel Silverstein. Moll skryter stort av Øystein Fosshagen. I tillegg til Moll selv skal nemlig Øystein Fosshagen ha en stor del av æren for at «More Than Ever» har blitt så flott som det har blitt. Fosshagen har produsert og er tekniker. Han spiller bass, guitar, dobro, mandolin, fiolin og piano. Hva skal man med et stort band når to personer kan gi oss så fine sanger og så fin musikk på egenhånd? Så fint å høre ei plate der det gis godt med rom for det enkelte instrument.

Uforutsigbar kjærlighet

Sangene på «More Than Ever» er kjærlighetssanger av ulike slag. Noen av protagonistene lengter tilbake til forhold som er over. I andre låter har det vært oppturer og nedturer, men der parene holder fast. Moll forteller at den rørende «If Only You Were Here» er inspirert av et sykehusopphold, der han daglig kunne observere et par der den ene parten var dødssyk. I teksten følger vi paret gjennom den siste delen av sykdom og den ene i tiden etter at døden skilte dem ad: «There would be peace in the valley, if only you were here». Selvfølgelig er det trist, men teksten handler også om det å stå i prøvelser sammen selv om livet ikke blir som planlagt og at det er noe fint i det også.

På en annen låt, «Next Door To Lonesome». forelsker den ensomme mannen sin i naboen som nettopp var flyttet inn. Hun har et nylig samlivsbrudd bak seg. Det er intet vår mann heller vil enn å ta henne med ut, men tiden er kanskje ikke moden ennå?

Alle sangene på albumet fremstår omtrent like fine, og det er unødvendig å trekke frem flere enkeltlåter. Alle låtene har kvaliteter som gjør at du kan ta deg selv i å plystre eller synge med litt på refrengene. Jeg nevner likevel også «Nice Little Hint» der det jeg tror er en herlig dobro står sentralt i lydbildet, og tempoet er skrudd opp et hakk. Nydelig!

Ei plate å bli glad i

Du bør unne deg et møte med Erik Molls album «More Than Ever». Det kan bli en vane! Klassisk låtskriverkunst. Fra min kanskje aller største favoritt på albumet, «Who Knows Where We’ll Be», om å omfavne det ukjente:

«Somebody said love is blind
But I keep hopin’you’ll see
And if we fall together
Who knows where we’ll be»