«Less talented singer-songwriter»?

Hayes Carll – You Get It All (album 2021)

Den amerikanske countryartisten Hayes Carll er ute med et flott, nytt album, «You Get It All, et album produsert av kona Allison Moorer og gitarlegenden Kenny Greenberg. Da Moorer forlot Steve Earle til fordel for Carll uttalte Earle: «She left me for a younger, skinnier, less talented singer-songwriter». Vi elsker jo Earle for slike storkjeftede spissformuleringer som han ikke alltid mener slik de kommer ut, men sammenlikner man Earles og Carlls album fra de siste 15 årene, tviler jeg på om sammenlikningen faller ut til Earles fordel. Når det er sagt, er det få som når opp til Earles produksjon i årene 1995–2000.

Hayes Carll utga nylig albumet «You Get It All», to år etter det forrige, fine «What It Is» og fem år etter min favoritt «Lovers And Leavers» – hør sangen «The Magic Kid»! «You Get It All» var et album jeg ikke hadde tenkt til å skrive om utover min omtale av låten «Help Me Remember» som jeg skrev for et par måneder siden. Men heldigvis blir ikke alt som man tenker, og noen plater finner sin plass i tilværelsen min uten at jeg tenker så mye over det. «You Get It All» er nemlig av disse albumene som stadig får sine runder. Den fine kombinasjonen av reinspikka countrysanger og mer neddempede singer/songwriter-låter krever nemlig ikke alt av meg, de tilbyr meg bare litt følge på veien for å kretse litt rundt tittelen på plata.

Hayes Carll er sammenliknet med John Prine, og det er ikke uten grunn. Carll finner nye persektiver og temaer ikke så mange andre skriver om. Platas aller sterkeste låt, «Help Me Remember», er skrevet med så mye sympati og varme at tankene kan gå i retning av Prines legendariske sanger «Hello In There» og «Sam Stone». Se videoen som følger låten. Sammen gir sang og video en verdig og fin beskrivelse av en eldre mann som utvikler Alzheimer. Tematikken berører mange, men er vel sjelden behandlet i sang?

Carll forteller om sin egen erfaring med sykdommen (oversatt fra Nahvillle.com): «Jeg var 14 år gammel og satt i passasjersetet på min bestefars lastebil i Waco, TX, byen han hadde bodd i det meste av livet. Han snudde seg mot meg ved et stopplys og spurte han meg hvor vi var. Han så redd ut. Det vet jeg at jeg var. Siden da har jeg tenkt mye på hvordan det må føles å miste tråden i sin egen historie. Denne sangen er for folk som har opplevd det min bestefar gjorde, de som opplever det for tiden, og for de som tjener som deres vitner og omsorgspersoner.

Carll har sin egen stemme og særpreg, og at jeg trekker frem at Carll har flere sanger og ikke minst tekster i Prines landskap er kun positivt ment. Og om «Help Me Remember» er en utpreget alvorstynget sang, finner vi også mye «prinesk» humor i Carlls låter, både den varme og ettertenksomme humoren og den litt mer skrudde humoren; joda i kombinasjon også.  

Åpningslåten «Nice Things» er en nokså tradisjonell og herlig countrylåt med ei fele langt framme i lydbildet. Sangen handler om Gud som kommer ned til jorda for å sjekke hva vi har gjort med skaperverket hennes. Hun er ikke imponert. Carll forteller at låten er en samfunnskommentar, en sang han håper folk kan le av, synge med på og tenke at vi kan bedre enn dette. Tittelåten har mange av de samme kvalitetene. Fengende, morsom og ettertenksom på en gang. Nydelige gitarer!

«And I'd rather drive you crazy, being more than you can stand 
Than to let you try to love half a man
All my cards are on the table and darlin' it's your call
But I'm all in so lose or win you get it all»

Alle albumets låter er skrevet av Carll sammen med andre. «In The Mean Time» er skrevet og fremført sammen med «Brandy Clark». Låten handler om hvordan gode forhold kan ødelegges når vi er på vårt svakeste og mest sårbare og vi lar dette gå utover partneren.

Av andre favoritter på plata, må jeg nevne nydelige «Leave It All Behind» og avslutningslåten «Up To Me». På balladen «Up To Me» er Carlls stemme og et piano i sentrum. Igjen går humor trishet hånd i hånd. Når Hayes forteller har nevnt mange ting han ønsker seg som å bli venn med alle sine helter, aner man en dypere erkjennelse og nær sårhet når albumet avsluttes med følgende linjer:

«And no one that I love
Would ever have to leave
If it was up to me
But it's not up to me»

Helt til slutt et lite spørsmål og en stor digresjon: Jeg har hørt på Hayes Carll i flere år, men fortsatt lurer jeg på om han heter «Carll Hayes» eller «Hayes Carll» når jeg skal sette på musikken hans. Er det flere som har det slik? Uansett er «You Get It All» et strålende album!