Lunt og feiende flott med Johan Berggren på Herr Nilsen!

Johan Berggren m/bandet Innflytterne, Herr Nilsen, Oslo, 25. november 2021. Support Vegard Hertzeberg. Lun og flott hestejazz på jazzklubben Herr Nilsen i går!

Alle foto: Tormod Reiersen

Da jeg skulle se Johan Berggren for første gang for noen uker siden på Smelteverket, ble jeg møtt av en eier som forberedte oversvømmelse. Hvis jeg ville unngå å bli tatt av Akerselva, måtte jeg bare komme meg ut av lokalet var meldinga. Ingen konsert. Johan Berggren kunne skrevet en sang om slikt. Han har uansett skrevet en ny låt om det hølet som blir igjen om Mjøsa skulle forsvinne, ei låt med et litt annerledes fortegn, altså.

I det hele tatt er tekstene en viktig ingrediens i Johans univers. Litt finurlig balanserer han hårfint mellom gode countryklisjeer og våkne samtidskommentarer når han synger om en app som kan drikke ham full. Men like gjerne henter han inspirasjon fra personer som har levd, gjerne fra Johans hjemtrakter rundt Lillehammer. På gårsdagens konsert ble vi tidlig presentert for én av de fineste låtene på årets album, nemlig låten om bygdeoriginalen og takreparatøren «Tårnpetter».

«Som regel fant du meg svingende rundt spira
Men jeg kunne litt av alt for å få til smør på skiva»

Litt senere kommer tittellåten fra årets album, «Ei hytte foran loven», den utrolige historien om «Vandreren», mannen som ofte lå litt foran. Han var spesielt aktiv i Oppland og Buskerud og skal ha brutt seg inn i mer enn tusen hytter på sine vandringer. Versjonen vi får på Herr Nilsen er utsøkt.

«Dom sier at vi er ikke alltid så ille som folk skal ha det til».

Helt alene starter Johan han på «Postranet 1830», en annen av disse flotte fortellingene Johan behersker så godt. Midtveis i låten er bandet tilbake fra en liten pause. Johan helt alene fungerer utmerket. Stemmen er solid, og han fremstår både scenevant og spillesugen på en gang. Men når bandet med Mats Raknerud på gitar, Christoffer Karslrud Dahl på bass og Kristian Aadalen på trommer, setter i gang, skrur han til trivselen enda et hakk. Ingvald Holmen på tangenter gir lydbildet og publikum det lille ekstra, vel ganske mye egentlig, gøy!

«Willin’» i Stein Ove Bergs norske oversettelse er av de sporene jeg liker minst på årets album fra Berggren. Men i går kveld satt den! Ett av flere høydepunkt på gårsdagens konsert.

«Piano fighter» Ingvald Holmen

Vegard Hertzeberg varmet opp. Også han med norske tekster. Og meninger! Særlig fint da bandet til Johan kom inn, og Johan selv med stor entusiasme spilte andrefiolin.

En fin kveld på den koselige, lille stua ved Tinghuset i Oslo. En plass å trives, ikke minst når musikken er så bra som i går.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: