Neil Young– Carnegie Hall, 1970. (Album 2021)
Mye magi i konsertinnspilling fra rundt 1970! Vi har litt å gjøre vi som vil følge med på Neil Youngs arkivutgivelser. Og godt er det! Og i tillegg til alle utgivelsene kan man strømme konserter – noen med dårlig lyd – fra neilyoungarchives.com. Jeg har bare hørt ett par stykker av dem og føler meg dermed litt på defensiven sammenliknet med den mest hardbarka fansen.
Nå er Neil Young i gang med en ny serie av utgivelser, The Bootleg Series. Dette vil være konsertopptak med bedre lyd enn de som har sirkulert som bootlegs. Først ute er en legendarisk konsert fra Carnegie Hall i New York , 4. desember 1970, der Neil Youngs foreldre er til stede. Noen av oss merker oss også at plata er produsert av «The Volume Dealers», Neil Young» & Niko Bolas, produsenter for «This Notes For You» (1988), «Freedom» (1989) med mer.
Langt og til tider magisk konsertopptak fra desember 1970
Dette er en solokonsert med den akustiske siden av Neil Young. Arkivutgivelsene har etterhvert gitt oss flere solokonserter fra rundt 1970, og om du trenger én til, avhenger kanskje av ditt nerdenivå, eller om du har noen av disse opptakene fra før. Men om du legger tidligere utgivelser til side, snakker vi om 90 flotte minutter der Neil Young er fokusert og engasjert og allerede har en unik samling låter i bagasjen! Om du skal velge én soloinnspilling med Neil Young fra rundt 1970, kan det like gjerne være denne mest fullstendige av dem! Prisen er denne gangen akseptabel for en dobbelt-LP.
Om du aldri har hørt Neil Young solo i konsertopptak fra rundt 1970, får du ei strålende pakke med 22 udiskutabelt sterke låter, og én bonuslåt. Selv om dette er en bootlegserie, og «Shakey Pictures Records» trykket på omslaget kan antyde at lyden ikke er 100 prosent, høres dette bra ut for mine noe reduserte ører. Så kan man si at opptakene på «Carnegie Hall» ikke skiller seg vesentlig fra tidligere konsertopptak fra samme periode, og at å høre forskjell krever litt forskning.
Selv synes jeg uansett det var deilig å sette på plata en lørdags morgen. Hodet var litt slitent etter ei uke med en god del jobbing. Så jeg tenker ikke, lar bare Neil atter en gang ta meg med til de de kjente og kjære sangene. Noen ganger er det mer enn nok.
Kanskje må du høre denne, du også?
Gjentatte lytting viser dog også at det er forskjeller fra tidligere utgivelser som fine «Young Shakespeare» utgitt tidligere i år. Hele 23 låter, flere forskjellige fra den til nå mest omfattende utgivelsen «Massey Hall», gjør dette til et fint supplement. Fine Buffalo Springfield-låter, flere bak piano, er et stort pluss. «Flying On The Ground Is Wrong», «Nowadays Clancy Can’t Even Sing», «Expecting To Fly» er alle høydepunkter her. Så må jeg også nevne at låter som «Old Man» og «After The Gold Rush» har en litt annen vinkling, litt annerledes musisering enn jeg kan huske å ha hørt tidligere. Jeg vil også gjerne trekke frem en hudløs «Southern Man». Sterk!
Låten «Dance Dance Dance» er en gjenganger på flere av 1970-opptakene. Den er ingen favoritt hos meg, men her får du den uten den irriterende klappingen som skjemmer andre innspillinger av låten og dessverre enkelte andre låter på denne plata: «Sing along, don’t clap!»
Om du er som meg, ser jeg ikke bort fra at du trenger å kjøpe «Carnegie Hall», eller i det minste strømme albumet noen ganger, du også. Så forstår jeg også om du ikke er interessert nok og styrer unna – det er helt opp til deg. For meg har denne tilstrekkelig «nytt» å by på til at jeg måtte ha den. Og samlet er det jo også en særdeles flott og inspirert konsert!
Jeg håper også at det utgis noen bandkonserter i serien. Det er kanskje mer utfordrende å få til akseptabel lyd på de opptakene?
Oppdatert 6. oktober.
Gubberock 