Flere godbiter fra John Peters lille, røde hytte!

John Peter and his Collaborators – More Music From Little Red (EP 2021).

Foto og design: Ketil Hardy

«The Summer is gone, I’ve got toothache in my heart».

Ja, slik begynner «Another Now», en av seks flotte låter på den nye EP’en til John Peter and his Collaborators, «More Music From Little Red». «Another Now» er en godsinnet sang inspirert av Scott Fitzgerald og Velvet Underground, sier John Peter Støa, hovedpersonen bak prosjektet. Ikke uten en twist, kan åpningslinjen tyde på.

Låten er sunget av John Peters søster, den fantastiske sangeren Eva Marie Støa. Den ble sluppet som singel tidligere i år. Som singel var den flott, men det er sammen med andre låter den virkelig kommer til sin rett ikke minst fordi stemmen til Eva Marie bidrar til både til de kontrastene og paradoksalt nok den enheten som John Peter and his Collaborators skaper på sine album. Om vi skal holde oss til Velvet Underground: Låten er litt «Pale Blue Eyes» som glir litt over i «Run Run Run». En låt der John Peters finurlige formuleringer og musikalske krumspring er høyest tilstedeværende.

Favorittband!

«More Music from Little Red» er oppfølgeren til fjorårets kanskje aller beste norske plate i mi bok, «Music From Little Red». Når jeg så igjen kan nevne at «Music From Little Red» var oppfølgeren til «Transparent Blue» som igjen var en av mine desiderte favorittplater fra forrige tiår, snakker vi om et favorittband. Tidligere album er nå tilgjengelig på strømmetjenester, så nå har du alle muligheter til å følge utviklingen til dette Skienbaserte bandet, som jobber frem musikk i ei lita rød hytte i Trysil, hytta til hjernen bak prosjektet, John Peter Støa.

De første albumene «Muse For Sale» (2001) og «All Is Forgiven» (2012) har, forsåvidt i likhet med «Transparent Blue» (2017) og «Music From Little Red», elementer av Tindersticks og Nick Cave, men universet favner mye mer enn dette, og har stadig blitt utvidet med innslag av latino, sigøynermusikk, fransk og belgisk musikk og sikkert mye mer og blitt til den musikalske smeltedigelen John Peter and his Collaborators er i dag. Noen av disse elementene har kanskje i noe mindre grad enn fullengderne funnet sin plass på denne EP’en. His Collaborators er en rekke musikere som blant annet, og jeg understreker blant annet, spiller følgende instrumenter:

Geir Fragell: piano, orgel
Carsten Holt: elektrisk gitar
Øystein Imsen: fele og filoin,tamburin
Stian Langerud: vokal
Ffedrik Lehmann: trommer
Terje Nylund: bass,
Bjørn Erik Støa: elektrisk gitar,
Eva Maria Støa: sang
John Peter Støa: vokal, akustisk gitar, trøorgel
Kim Wild: Vibrafon, tamburin
Dan Riis: akustisk gitar, spansk gitar

Jeg tenker dette laget sier litt om hvilke muligheter John Peter har når han skal lage musikk! Mulighetene brukes godt, det blir aldri overlesset, mer som en variert forundringspakke. Barnestemmer er med som en bonus!

Foto: Ketil Hardy

Mange referanser og innfall

EP’en begynner med låten «Dignity Lost», en spansk gitar langt fremme i lydbildet godt støttet av mange flere instrumenter etterhvert som låten utvikler seg. John Peter synger teksten som handler om flyktningers situasjon, og vår manglende evne eller vilje til å hjelpe dem, «Dignity Lost». Og det ligger hint til enkeltpolitikere, om du f.eks. hører åpningen på låten baklengs!

John Peters plater har ofte referanser til andres musikk. Noe fanger jeg opp, noe får andre ta seg av. Denne gangen er det for meg et tydelig hint til en Warren Zevon-låt. Du kan jo selv se om du finner det. En viktig inspirasjonskilde for John Peter Støa er den franske multikunstneren Serge Gainsburg. Både på «Dignity Lost» og tidligere album er det referanser til hans album «Melody Nelson».

«Where The Children Come To Play» etterfølger allerede nevnte «Another Now» og er EP’ens tredje låt. Denne gangen er det Stian Langerud som synger. En litt skummel godnatthistorie, ender det godt tro? På «The Older Benjamin» på EP’ens side to får vi, forhåpentligvis, en litt satirisk historie om hvordan småbarnslivet kan arte seg. Mye morsomt musikalsk krydder uten at jeg her skal gjøre rede for ingrediensene. Festlig!

Helt til slutt, «On The Top Of The Lake», en av flere låter med morsomme og overraskende formuleringer. En flytende meldodi der trøorgel og Øystein Imsens nydelige fiolin er blant hovedingrediensene. I likhet med «Dignity Lost» kan man tolke inn et politisk budskap, i hvert fall et lite stikk, og jeg lurer med ett på om den politiske brodden er ny hos John Peter, eller om den har vært der hele tiden:

«The government will tell you that they have cleaned up the water, so it’s safe to drown».

Mere, mere!

Der forgjengerne var store doser musikk å fordøye, forlater «More Music From Little Red» meg med en følelse av å være litt avspist. Jeg vil ha mer. Mer av de de gode melodiene, mer av de musikalske og tekstlige krumspringene. Og det er vel akkurat en slik følelse man bør sitte igjen med etter å ha hørt EP’en. Musikken kan strømmes, og om du tar kontakt med John Peter Støa kan han sikkert selge deg et fysisk eksemplar. Se John Peter and his Collaborators i levende live i Skien lørdag 23. oktober eller i Trysil i lørdag 20. november. Det blir garantert gøy!

EP’en kan høres fra og med fredag 1. oktober.

Foto: Ketil Hardy

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: