Takk for Bob-festen!

«There must be some kind of way outta here
Said the joker to the thief
There’s too much confusion
I can’t get no relief»

Plakat og Hege Brynildsen

«Thanks for having Bob Fest!», sa Neil Young og gjorde heidundrende versjoner av Dylans «All Along The Whatchtover og «Just Like Tom Thumb’s Blues» da Bob Dylans 30 år som plateartist ble feiret i 1993. Siden ble feiringen kalt det, «Bob Fest».

På Dylans 80-årsdag var det duket for Bobfest 80 i Oslo Konserthus. Dessverre gikk det ikke helt som håpet, men ildsjeler valgte å gjennomføre hyllesten uten publikum, men med TV-opptak.

Og det skal vi være glade for! I går sendte NRK denne hyllesten, og den ligger ute om du ikke så den i går. En rekke av Norges beste artister gjør sine versjoner av Bob Dylans sanger, de fleste smakfullt backet av Salmon Smokers. Salmon Smokers består av multiinstrumentalisten Freddy Holm, gitarist Omar Østli, Eivind Kløverud (trommer), Gøran Grini (tangenter) og Finn Tore Tokle (bass). De gjør en strålende jobb og er mye av limet i denne forestillingen. Lim er også Programleder i NRK og Bob Dylan-fan, Espen Aas. Han loser oss gjennom med innsiktsfulle kommentarer og samtaler med artistene.

Det kan være en utfordring med slike hyllester, originalene kan stå i veien når en skal høre de alternative versjonene. På denne hyllesten treffer de fleste artistene særdeles godt, men det er selvfølgelig noen jeg liker bedre enn andre. Og de gangene jeg ikke synes hovedartstene treffer helt, løfter Salmon Smokers likevel låten med fine instrumentalpartier.

Åpningen av konserten med Jonas Alaska alene med «I’ll Be Your Baby Tonight» – han likner svært på en ung Bob Dylan– er nydelig! Konsertens tøffeste øyeblikk står Tora Dahle Aagård for. På hennes gnistrende versjon av «All Along The Watchtower» får også fela til Freddy Holm kjørt seg, herlig! Tøft, og mektig, ble det også med søstrene Elvira og Hilma Nikolaisen sammen med Knut Reiersrud på gitar og Iver Kleive på orgel. De gjør den inderlige «Every Grain Of Sand» til noe helt spesielt, og orgel og gitar løfter låten opp mot de himmelske sfærer mot slutten.

Det er i minste laget med kun én låt gitt ut etter 1997, det er jo så mye flott å velge i også de siste 20 årene av Dylans karriere. Men man er i så måte én låt bedre enn det man var på den ellers helt fantastiske teateroppsettingen «Vikla inn i blått» på Det Norske Teatret i fjor høst. Sondre Lerche er nemlig nyfrelst Bob Dylan-fan, men sier han ikke er kommet lenger enn til fjorårets album, en ny karrieretopp fra Dylan, «Rough And Rowdy Ways». Sondre river og sliter i sangen «I Contain Multitudes» derfra for å komme under huden på låten. Fascinerende!

I den andre enden av skalaen har vi Åse Kleveland. Henne favorittalbum er «The Freewheelin’ Bob Dylan» fra 1964, og hun gjør en mektig «A Hard Rain’s A Gonna Fall».

Jeg nevnte oppsettingen på Det Norske Teatret. Mimmi Tamba derfra sang en flott «Like A Rolling Stone”, “Som ein rullande stein”, med norsk tekst av Tom Roger Aadland. Hun ga låten en solid progresjon, og fikk ut mye av dens potensiale.

To av kveldens desiderte høydepunkter står Signe Marie Rustad og Hege Brynildsen for. Signe Marie gjør en gåsehudfremkallende versjon av «Changing Of The Guards» fra Dylans album «Street Legal». I Dylans versjon er dette en drivende flott sak som går og går og ikke blir helt forløst, perfekt ikkeforløst. Her får vi noe helt annet! Nesten tårer, minnene kommer om digging av denne låten! Brynildens tar med sin stemmeprakt og innlevelse Bob Dylans salme «Saving Grace» til sitt eget sted.

Signe Marie Rustad

Så må jeg også trekke fram Paal Flaatas versjon av «Sēnor», en intens låt som passer Flaatas stemme perfekt. Ikke kan jeg fortelle hva den handler om, men setningene i teksten borer seg fast:

« A Gypsy with a broken flag and a flashing ring
He said, «Son, this ain’t a dream no more, it’s the real thing»»

Paal Flaata

Sivert Høyems og Åge Aleksandersens vokalpartier på Dylans nidvise «Positively 4th Street» tilhører ikke høydepunktene på konserten for meg, men de får mange plusser i boka for å trekke den frem:

«You’ve got a lotta nerve to say you are my friend
When I was down you just stood there grinnin’
You’ve got a lotta nerve to say you got a helping hand to lend
You just want to be on the side that’s winnin’»

Og enda var det mer! Darling West, Ola Kirkeng, Ane Brun, Ingebjørg Bratland, Tom Roger Aadland, Malin Pettersen., Erlend Ropstad. Mange bra versjoner. Gode og til dels overraskende låtvalg. Takk for Bobfesten!

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: