Det hellige eller det trøstesløse «Hallelujah»?

Leonard Cohen – Hallelujah (låt 1984 og senere).

«There’s a blaze of light in every word;
It doesn’t matter which you heard
the holy, or the broken Hallelujah!»

Oslo Spektrum, 20. august 2013, Leonard Cohens aller siste konsert i Norge: Cohen løfter hodet mot himmelen med lukkede øyner, knuger mikrofonen, beina dirrer, han går ned på kne. Cohen synger «Hallelujah» med hver fiber i kroppen. Ingen tenker på at denne låten er sunget av alle fra Jeff Buckley til de norske «Hallelujah-kameratene». «Hallelujah» er tilbake der den hører hjemme. Hos Leonard Cohen.

Mange har forsøkt, men ingen har lyktes med å ødelegge Leonard Cohens låt «Hallelujah» for meg, en låt som finnes i utallige coverversjoner. I Norge ble versjonen til Espen Lind, Kurt Nilsen, Askil Holm og Alejandro Fuentes en stor suksess. Låten finnes også i en norsk oversettelse av Ole Paus. Uansett hvor mange som lager coverversjoner av låten – Cohen selv uttalte i 2012 at låten må få hvile litt – er den fortsatt interessant.

Da Bob Dylan ifølge legenden spurte Leonard Cohen om hvor lang tid han brukte på å lage låten «Hallelujah», svarte Cohen: «to år». Dylan kunne samtidig fortelle at han brukte 15 minutter på sangen «I And I». Kanskje underdrev de litt begge to; Cohen skal ha brukt fem år på «Hallelujah», i den grad det gir mening å angi tiden det tok å skrive en låt som var i utvikling også lenge etter at den ble utgitt.

«Hallelujah» ble første gang utgitt på albumet «Various Positions» i 1984. På grunn av antatt manglende hitpotensiale ble utgivelsen utsatt til 1985 i mange land. Plata føyde seg inn i rekken med skuffelser for plateselskapet Colombia Records etter Cohens lite kommersielt vellykkede «Death Of A Ladies’ Man» (1977) og «Recent Songs» (1979). I Norge ble «Various Positions» godt mottatt, og den flotte låten «Dance Me To The End Of Love» kunne stadig høres på riksdekkende radio. «Hallelujah» kom litt i bakgrunnen. Vi tenkte ikke på det da, men versjonen til Cohen på «Various Positions» var noe overlesset med syntetisk lyd. Likevel flott!

Bob Dylan, John Cale og Jeff Buckleys rolle

«Hallelujah» brukte litt tid på å få statusen den har i dag. Nettopp Bob Dylan var av de første til å synge en cover av låten, på konsert i 1988. Så begynte ting å skje. John Cale, kjent fra blant annet det legendariske bandet, Velvet Underground», begynte å fatte interesse for låten og diskuterte mulighetene for å lage en versjon med Cohen for tributealbumet «I’m Your Fan». Det viste seg at det fantes hele 80 vers av låten, noen ufullstendige. Cale valgte noen vers som finnes på «Various Positions» og noen nye. Selv hørte jeg John Cales versjon første gang på livealbumet «Fragments of A Rainy Season» i begynnelsen av 1990-årene og ble slått av styrken i den nå pianodrevne balladen. Låten ble forløst på en ganske annen måte en Cohen hadde klart til da.

Jeff Buckley bygde videre på Cales versjon – ja, det er ikke feil å si at det var Cales versjon Buckley covret – og da Buckley gav ut sin versjon på albumet «Grace» (1994), fikk låten vinger. Og resten er historie, som det heter. Leonard Cohens nær definitive versjon av låten på «Live In London» (2008), eller andre steder de siste årene av Cohens virke, står i gjeld til både Cale og Buckley.

Hva handler «Hallelujah» om ?

Om man hører ulike versjoner av «Hallelujah» fremført av Cohen live, vil man høre at han selv stadig varierer hvilke vers han tar med. Jeg kan fortsatt ta meg selv i å tenke at «det var et flott vers, har jeg hørt det før?» når jeg hører en versjon av Cohen selv. Versjonen hans på «Live In London» (2008) har med tre vers som ikke er med på «Various Positions» og utelater ett av dem. Du finner de fleste «vanlige» versene i tredje post på siden i denne lenken.

«Halleluja» ble i 2012 gjenstand for en egen bok av Alan Light, og det er gitt mange forsøk på å tolke teksten. Cohen selv har sagt at «Hallelujah» er en humørfylt låt, og at versene som fremføres, legger vekt på det verdslige aspektet. Det skal finnes mer religiøse strofer blant alle de 80 strofene. Det forhindrer ikke at låtens to første vers om oftest tar utgangspunkt i den bibelske fortellingen om hvordan en annen dikter, kong David, på mest brutale måte frarøver Uria hans vakre kone, Batseba, etter å ha sett henne bade. David straffes av Gud for ugjerningen. I låten glir denne historien over i fortellingen om at Dalila klippet Samsons hår og med dette frarøvet Samsons hans enorme styrke. Det er nok mulig å trekke paralleller til disse historiene og Cohens eget liv, eller til flere statslederes fall for den saks skyld.

Resten av låtene trekker da også slike paralleller til Cohens eget liv? Som Cohen av og til synger:

«But listen love, love is not some kind of victory march, no
It's a cold and it's a broken Hallelujah»

Gjerne etterfulgt av et vers med ganske så eksplisitte skildringer:

«And I remember when I moved in you
And the holy dove she was moving too
And every single breath we drew was Hallelujah»

Her kan det kan se ut som verdslige aktiviteter får en mer hellig velsignelse enn andre steder i låten; «the holy Hallelujah» denne gangen? Det damper litt av dette verset, slik det også gjør av mye av teksten i Salomos høysang i nettopp Bibelen.

De fleste av «Hallelujah»-versjonene har store doser av Cohens underfundige og til dels selvironiske humor. Jeg er mer enn svak for formuleringer som: « I did my best, it wasn’t much//I couldn’t feel, so I tried to touch». Og når alt er sagt og gjort, avslutter vi på mest majestetiske måte:

«And even though it all went wrong
I'll stand right here before the Lord of song
With nothing on my tongue but Halleluja!»

Les mer om «Hallelujah» i Rolling Stone. Under finner du de fem mest essensielle versjonene av låten.

(Sist redigert 25. juli 2021)