Harmonisang, ørken, fjell og djevelskap

Platecover og foto av: Paul Pryor

Jamestown Revival – Fireside With Louis L’Amour (EP 2021)

Jamestown Revivals nye album, “Fireside With Louis L’Amour” er seks sanger direkte inspirert av Louis L’Amour noveller, forklarer presseskrivet. Det hele er unnagjort på 24 minutter, og albumet betegnes som en EP. En lang EP kan jeg da tilføye, da jeg nettopp anmeldte et ordinært album som hadde samme lengde. Ikke vet jeg hvor grensen går, og det samme kan det vel være. Ingen grunn til å tvære ut fullførte prosjekter. Jeg er som regel godt fornøyd når jeg har hørt gjennom denne EP’en, samtidig som jeg gjerne setter den på enda en gang. 

Jeg må innrømme at jeg ikke har lest novellene til L’Amour, og inntil nylig ikke hadde noe forhold til Jamestown Revivial heller. Men etter noen uker med skjønn harmonisang som står i sterk kontrast til mye av djevelskapen som formidles i tekstene, tenker jeg at jeg bør lese novellene og skaffe meg mer kjennskap til duoen.

Jamestown Revival er en amerikansk folkduo som består av Zach Chance og Jonathan Clay. De skal være barndomsvenner fra Magnolia i Texas, og skriver sanger i et landskap som gjerne kan betegnes americana, og da dekker vi jo det meste. De synger harmonisang som får en til å tenke på en mindre rocka utgave av Simon & Garfunkel. Akustiske gitarer, en og annen steelgitar og munnspill. Vakkert!

Og kanskje litt kjedelig tenkte jeg de første gangene jeg hørte albumet. Hva var det gode gamle, Tom Lehrer sa om irske ballader: “Singing fifty verses of on top of old smokey is twice as enjoyable as singing twenty-five”. Men melodiene, også de mest repterende som på åpningslåten “Bound For El Paso», setter seg etter hvert. Og «Bound For El Paso» setter raskt tonen for hva låtens temaer sirkler rundt:

They circled the cabin
She stepped out to meet them
With a Winchester rifle
That'd kept them away

Det er noe ytterst flott ved å høre gode historier, opprinnelig på rundt 30 sider, bli sunget over noen, tross alt, ganske få vers. Jeg får lyst til å lese novellene for å se om jeg har forstått sangene, men nå er det en gang slik at noveller ofte har en irriterende tendens til å etterlate leseren med flere spørsmål enn svar, så det er ikke sikkert det ville hjulpet så mye. Men historiene fascinerer. Og mange av dem er kanskje heller inne så vanskelig å få tak på. Fanger og drapsmmenn på rømmen i flere av låtene som for eksempel i den flotte «Beyond The Ridge».

And along the way
I lost all my brothers
I'm the last one to die
The last on the run

Favorittlåten min på plata er likevel «Fool Me Once». Flott låt – hør selv!

Helt til slutt blir den musikalske harmonien lagt bort. Vi får den flotte bråkebøtta «Prospector’s Blues», som om duoen vil fortelle at joda, de behersker et mer rocka landskap også. Og slik ender denne EP’en med Jamestown Revival. Hyggelig og ganske så spennende nytt bekjentskap for meg. og vil du høre mer, er det tre-fire album å velge mellom fra og med platedebuten i 2014.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

En tanke om “Harmonisang, ørken, fjell og djevelskap

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: