Sundström med jazzpunk

Stefan Sundström – Östan Västan Om Stress och Press (album 2021).

Det er tøft. Det svinger. Det er alvorlig. Det er først og fremst en fest. Det kom mange nye album sist fredag, men da jeg hørte Stefan Sundstrøms nye album, «Östan Västan Om Stress och Press», måtte alle de andre vike. I dag er Stefan Sundstrøm en av Nordens ypperste visesangere. Hans to foregående album er aldeles strålende. «Nu var det 2014» og «Domedagspredikan» (2019) hadde et musikalsk alvor over seg med fantastiske låter som «Malene, «Resa med lett bagage», «Morsan är ett hav» og «Bara va en del» for å bare nevne noen av alle kremlåene du finner her. Nå har Stefan funnet frem igjen punkeren, sier han. Ikke at punkeren nødvendigvis har vært så langt borte. Stefan er både øm og rå. Trolig mener Stefan punk like mye som fremtoning, en «er det så nøye?»-holdning. Upolert.

«Vi är samma gäng som gjorde den lystra plattan Domedagspredikan, här är dom glada låtarna. Vi heter Bo Kashis Orkester och är skitbra.» Og han har helt rett; de er skitbra. Om ikke alle låtene har et lystig tema, er det energisk musikk til å bli glad av.

• 

• 

Tonen settes rått med «Å Karin» og «Det er så mycket jag inte behöver». På disse og flere andre låter handler det om overflodssamfunnet, og om å ta vare på de rolige tingene – og da mener jeg rolig på både svensk og norsk. Sakte, landlige gleder. Trommene til Martin Emtenäs, bassen til Nikke Ström og etterhvert den herlige gitaren til Ola Nyström og rock ‘n’ roll-pianoet til Martin Hederos får meg i stemning. Kall det gjerne punk.

De røffe «Tänk om», «Das Kapital Of Scandinavia» og «Hur många likes» treffer meg enda hardere, ja, jeg kjenner meg truffet av teksten på sistnevnte, men det ønsker jeg selvfølgelig ikke å innrømme. Og jeg vet at antall likes faller med antall ord, så jeg burde jo ha gitt meg for lengst. Stefan synger uansett rått, godt og morsomt!

Men om det er flere låter som lukter rock, er det også låter der «rock ‘n’ roll-pianoet» er byttet ut med et «jazz-piano». Man kan nesten kjenne lukten av de late og lekende låtene «Som en fisk på torra land» og «I en bortglømt skog».

Og så har vi slike glade låter med dragspel som bare svensker kan lage; «Visan om Fällen». Sundström har tilknytning til Nordland i Norge, og vi besøker Junkerdal i «Blomsterbarn», enda en perle av en låt selvfølgelig.

Helt til slutt har Stefan plassert to av de mest utfordrende og beste låtene. «Den svarta pedagogiken» og «Hommage til Kerstin Ekman». Sistnevnte med en nydelig saksofonsolo fra Lina Langendorf.

Så var denne festen av en plate slutt. Neida, vi tar den en gang til!