Da Johan drømte om Lillehammer?

Johan Berggren – Lilyhamericana (Album 2020)

I anledning at Johan Berggren er nominert til Spellemannprisen 2020 i kategorien country, og at prisen deles ut på fredag i denne uken, har jeg funnet frem en omtale jeg skrev av albumet han er nominert for, skrevet for Popklikk i januar i fjor. Gratulerer med nominasjonen og lykke til!

Her kan du lese om årets plate fra Johan Berggren.


Johan Berggrens nye plate, «Lilyhamericana», får meg til å tenke på Hank Williams. Ikke bare er det et kvalitetsstempel, det er også godt gjort i og med at Berggren denne gangen synger på norsk.

Det svakeste med plata er tittelen. Jeg sliter med å stokke bokstavene, selve ideen er vel også oppbrukt i og med at Jack Stillwater gav ut plata Norwegicana i fjor. Dessuten; dette er country! Men tittelen plasserer Berggren greit nok i Lillehammerområdet, han kommer nærmere bestemt fra Jørstadmoen.

Selve sangene skal være skrevet i Tennessee, mens han lengter hjem til Norge? I et av platas beste spor, «Alt er bra i Amerika», synger han: «Jeg veit at det hjemme rusler og går/Ingen får igjen for oppbrukte år/Det eneste som gir meg littegrann ro/Er at jeg veit så godt i hvilket land jeg vil bo»

For vel ett år siden gav 26-årige Berggren ut debutplata «For Now I’m Good Right Here». Jeg spilte den noen ganger, syntes den var fin, og gikk videre. Denne gangen stoppet jeg opp. Kanskje var det de norske tekstene som grep meg. Et filter ble fjernet gjennom overgangen fra engelsk til norsk.

Noen ganger kan det føles litt påtatt med country på norsk, men her fungerer samspillet mellom musikk, tekst og Berggrens mørke og solide stemme på alle måter. Tekstene handler mye om kjærlighetssorg og drukkenskap, gjerne i kombinasjon. De gamle temaene er imidlertid oppdatert til dagens virkelighet. I fine «Hjerter som aldri brant» heter det: «Ingenting skjer om det ikke har skjedd på skjermen/ Så jeg har lasta ned en app som skal gjør meg full»

I like fine «Ingen planer» er vi nok nærmere Hank Williams’ virkelighet: «Så jeg blir igjen her med en haug jeg ikke kjenner/To tomme stoler der dere satt/Later som om jeg liker nye venner/Mens jeg ber om at jeg klarer å bli skikkelig full i natt»

Foto: Ola Rosenlund

Midtveis finner vi et annet nøkkelspor. I «Postranet 1830» får vi historiefortelling av det gode slaget, basert på en sann, lokal historie? «Mitt navn er Martin Petersen nå takker jeg for meg/En fuktig kveld med dårlig hell et drap på landevei/ Jeg gjorde det aldri sa jeg da de kom/To uker på brød og vann og jeg godkjente min dom»

Produksjonen er flott. Det serveres fortløpende godlyder fra bandet; nydelige gitarer, trommer, pedal-steel og tangenter. Sangene fremstår som en flott helhet, og jeg finner ikke svake spor. En plate som anbefales!

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: