Gubberock

Oakland Rain – Twin Flames Part I: The Evergreen (album 2025)
Country Heroes – A Place To Part (album 2025)

I dag presenterer jeg to plater med norske countryhelter. Om jeg bare skulle skrevet om Country Heroes’ ny plate, hadde tittelen på denne artikkelen gitt seg selv. Men det kan vel forsvares å ta med Oakland Rain under samme paraply?

Oakland Rain – Twin Flames Part I: The Evergreen

Det var særlig to sanger som fikk meg til å ta fram første del av Oakland Rains Twin Flames flere ganger: «I’m Scared Of Everything» og «Little Evergreen», to fengende låter som sitter umiddelbart. Jeg pleier ikke sjekke ut singler før albumene blir gitt ut, og jeg vet ikke hvilke låter man valgte som singler foran dette albumet, men disse sangene ville vært mitt valg. Nydelige sanger om indre konflikter, identitet, om tvil og tro på seg selv.

Oakland Rain er blitt kalt Norges First Aid Kit. Jeg synes også de kan minne om en litt snillere utgave av The Whitmore Sisters. Oakland Rain består av tvillingsøstrene Maren og Charlotte Wallevik Hansen. De har vært en musikalsk duo i ti år. Deres nye album har Freddy Holm og Anders Engen som produsenter og mer til. Det lover godt.

Twin Flames Part I: The Evergreen er deres første fullengder på engelsk. De har tidligere gitt ut flere album på norsk samt EP-er. De har jobbet med stoff av Ibsen og turnert i Europa og USA. I år skal de turnere med ingen ringere enn Judy Collins. Besteforeldrene bodde en periode i Colorado, og morfaren hadde plater med blant annet Judy Collins, så om ikke ringen er sluttet, er den på god vei til det. «If You Were A Song» er en hilsen til morfaren. Selv er de også preget av oppvekst på Sørlandet og ungdomsår i Nord-California.

Det er ikke bare morfar som har gått foran. «Sister Hymns» viser takknemlighet til alle mødre, bestemødre og søstre som har gått foran i kampen for likeverd mellom kjønn og legninger. Den fine «Snow Globe» er på sin side spesielt tilegnet de som var unge under pandemien.

«Twin Flames» skal symbolisere den indre dra-kampen mellom frykt og frihet, samt båndet mellom tvillingsøstrene og hvordan de kompletterer hverandre. Maren er den melodiøse og skriver med utgangspunkt i følelser, mens Charlotte har en lyrisk inngang og er ofte mer analytisk i sin tilnærming.

Ja, det brenner godt av tvillingsøstrenes musikk. Ikke i den forstand at dette er rått og godt, snarere harmonisk og vakkert, med eksistensielle og følelsesmessige utfordringer som skvulper under og på overflaten i tekstene.

”I found the features hidden below
Don’t touch our waters
They could make you drown
You’ll hear it in the sound“

Heldigvis har plata de to nevnte «Little Evergreen» og «I’m Scared Of Everything». Uten dem ville jeg neppe gitt mer skjulte perler som «Would You Love Me No More» og «If You Were A Song» oppmerksomhet. Joda, sangene holder hele veien selv om ikke alle er like prangende, harmoniene sitter som en skyfri sommerdag, spenningen oppstår først når musikken møter skyene som sitter i tekstene:

”Then I get anxious about living fears,
don’t want to miss out on my peers,
but I keep urging to write another page
Then I get anxious about being true,
being different, being new
I just want to be my truest self“

Søstrene vil noe mer med musikken enn kun å underholde. Veldig fint! Twin Flames Part I: The Evergreen er inspirert av amerikansk folk- og country musikk. Senere kommer Twin Flames Part II: Heavenly Blue som er basert på alternativ, nordisk indie. Denne omtalen baserer seg på første del, hvordan Twin Flames fremstår som et helhetlig verk gjenstår å se. Den første delen lover godt.

Country Heroes – A Place To Part

Før Jørund Vålandsmyr ble norskspråklig artist med bandet Menigheten der han utforsker og utvider sine musikalske rammer med særdeles gode tekster om eget liv og nå sist beboerne i en bygård, var han countryartist med bandet Country Heroes.

Det er gått flere år siden Country Heroes sist ga ut album. Nå er de tilbake med A Place To Part. Det er noe frisk over Country Heroes og deres tilnærming til tradisjonell countrymusikk. Åpningslåten «Edge Of The Sun» er av de aller friskeste, en duett mellom Jørund og Sophie O’Dell der noen herlige gitarer bidrar.

Foruten Jørund på gitar og vokal, består Country Heroes av velkjente navn som Tore Blestrud som spiller på den helt nødvendige og karakteristiske steelgitaren med mye mer, Ivar Brynildsen spiller bass, Bjørn Haglund trommer, og Daniel Vidarson Gullien står bak de allerede nevnte herlige gitarene. I tillegg er det prominente gjester som Stian Carstensen som røsker opp med trekkspill på den humørfylte «Pancakes». Flere ikke nevnt, men heller ikke glemt!

Ofte kan man merke at vokalister synger forskjellig avhengig av språk og musikksjanger. Jørund er én av Norges beste vokalister og kunne oftere vært nevnt i samme åndedrag som Paal Flaata og Sivert Høyem. Han synger i hyllestband for Roy Orbison, det sier en hel del. Og stemmeprakten hans kommer kanskje enda bedre fram i formatet til Country Heroes enn med Menigheten. Hør dramatiske «Endless Nights» og du forstår kanskje hva jeg mener. Tekstene på norsk til Jørund og partner in crime – vel, det var ikke særlig norsk – Bernhard Vigen har ofte gjort et dypdykk i Jørunds ikke alltid like lystelige sjelsliv, er det lov å skrive det?

Også på denne plata er tekstene naturlig nok på den triste siden – dette er jo country – men det engelske språket gir litt mer distanse. Og litt humor ligger det vel i tristessen:

”I couldn’t make it past the chorus that I crashed//I stumbled on the verse//broke the bridge and worse“

Musikken er også gladere, det er mye å bli i humør av, som trekkspillet og til og med et innslag av trompet underveis her. Slikt krydder bidrar til å trekke albumet enda høyere opp enn kun å være ei fin og tradisjonell countryplate.

Gode sanger, gode musikere og en praktfull stemme. Det ble en fin søndags morgen, selv om dette er musikk for sene kvelder og «honky-tonks and bars»!