Gubberock

John Fogerty – Legacy: The Creedence Years. Undertittel er «John’s version» som henspeiler på noe tilsvarende Taylor Swift gjorde.

”Spell no Creedence a“. Vokalisten i Creedence Clearwater Revival, John Fogerty, svarer på oppfordringen når han på sitt nye album igjen besøker de gamle sangene.

Rundt 1970 var Creedence Clearwater Revival et av verdens aller beste og mest produktive rock-band. Bandet ble ledet av låtskriveren med den tøffe stemmen leverte økonomiske rocksanger kuttet til beinet, sanger som man bare må like. Den som lette, kunne også finne samfunnskritiske og gode tekster som dessverre ikke har mistet sin relevans. For de fleste var nok ikke tekstene det viktigste. Sanger i Green On Red, Dan Stuart, fortalte i et intervju jeg leste for noen år siden at han alltid hadde trodd Fogerty sang ”There’s a bathroom on the right“, ikke ”There’s a bad moon on the rise“.

John Fogerty har nå skaffet seg full råderett over Creedence-sangene og feirer begivenheten med å utgi et album der den nå 80 år gamle mannen får vist at de over 50 år gamle sangene lever i beste velgående. Ikke bare lever sangene, Fogertys stemme har bevart mye av det rå særpreget det hadde den gang da. Allerede for rundt 20 år siden var jeg imponert over hvordan han fortsatt sang da jeg hørte ham i Oslo Spektrum, men 60 år og nå 80 år er jo ikke det det en gang var. Hør ham på «Travelin’ Band»! Bandet låter omtrent som Creedence, gitar- og basssoloene er omtrent som før, men noen nyanseforskjeller er det her og der. Lyden er bra, og bassen er særdeles fet på for eksempel «Have You Ever Seen The Rain» der også et orgel – i likhet med originalen viser det deg når jeg sammenlikner – trer fram i lydbildet mot slutten. Litt mindre nerve er det nok på noen av sangene, og man kan spørre seg hva som er vitsen når man har de nokså like originalinnspillingene, og når Fogerty også tidligere har besøkt de gamle sangene på en duettplate fra 2013 og en 50 årsfeiring av Cosmo’s Factory i 2020.

Men uansett et trivelig gjenhør med 20 av de beste sangene Fogerty skrev for Creedence. Albumet åpner med «Up Around The Bend», og deretter og ut er det egentlig bare å nyte sangene, kanskje endog beundre dem, enda en gang. Jeg har nevnt den akopalyptiske «Bad Moon Rising»:

Hope you got your things together
Hope you are quite prepared to die
Looks like we’re in for nasty weather
One eye is taken for an eye

Det er nok å nevne klimaendringer og Midtøsten, og de fleste skjønner at sangen er dagsaktuell. Det samme kan man si om «Who’ll Stop The Rain» og «Have You Ever Seen The Rain», der det nok er bomberegn det hele dreier seg om. «Fortunate Son» tar for seg hvem som slipper unna å gå i krigen og å betale sin skatt: De rike med de riktige bekjentskapene. Ellers kan du selvfølgelig kose deg med de morsomme «Down On The Corner» og «Looking Out My Back Door», høre den fantastiske rock-balladen «Lodi» enda en gang. «Lodi» handler om en avdanket musiker som sitter fast i Lodi, en by om lag 11 mil fra Fogertys hjemsted Berkeley på USAs vestkyst. Fogerty skal ikke ha vært i Lodi før han skrev sangen om jeg skal tro Wikipedia. ”Oh Lord, I’m stuck in Lodi again”, er nærmest blitt et ordtak for noen av oss.

Bill Morrissey sang ”I’gonna hire s band that won’t play Proud Mary no matter how late it gets“. Men jeg tenker det må passere når Fogerty selv er vokalist.

Dette er ikke et album jeg kommer til å spille mange ganger. Jeg skriver egentlig ikke omtaler etter å ha hørt et album bare én gang, pluss litt til. Men det var veldig hyggelig å tilbringe en time i lag med Fogerty og bandet hans på flyet hjem fra Bergen i går, så da ble det noen ord. Kanskje tar jeg en ny runde snart? Om du er ny til Creedence, er det i hvert fall ingen ting å lure på – la lørdagen farges av John Fogertys sanger!