Karianne Arntzen: I god behold (album 2026)
…det har aldri heilt blitt sagt sånn eg seie det nå…
Karianne Arntzen lar det stort sett være opp til lytteren å tolke tekstene hennes. For meg handler tekstene på hennes nye album, I god behold, om kjærlighet. Kjærlighet i alle former. Kjærlighet til naturen, den livslange kjærligheten som ikke trenger å gå over selv om forholdet tar slutt eller døden skiller.
Når det gjelder akkurat tittellåten, forklarer Karianne teksten for oss. Kariannes tante var alkoholiker og blant byens løse fugler i Stavanger. Som 13-åring oppdaget Karianne dette og spurte moren om tanten. Moren kunne fortelle at hun av og til så til henne for å sjekke at hun var i god behold. Også det er kjærlighet.
Karianne Arntzen platedebuterte for snart 20 år siden til svært gode kritikker, men I god behold er bare hennes tredje album. På dette nye albumet har hun skrevet alle de til dels glitrende tekstene og fem av de ni melodiene. De fire øvrige melodiene er komponert av folk som Tom Roger Aadland. Ragnar Bjerkreim – to av dem – og Eivind Jul. De fleste av dem er svært iørefallende.
Sikkert mye på grunn av stemmen og dialekten er det nærliggende å sammenlikne Karianne med Randi Tytingvåg, en annen visesanger som er blitt en favoritt her på Gubberock. Der Randis musikk heller mot kammerpop, har Kariannes sanger mer snev av jazz og litt rock over seg.
I god behold har virkelig vokst på meg den siste uka. Melodiene og den lekre produksjonen skal ha sin del av æren for at sangene har begynt å kverne i hodet mitt i tide og utide. Trond Gudmestad spiller trommer og det meste av strengeinstrumenter, har arrangert og produsert albumet sammen med Karianne. Nå er ikke jeg særlig teknisk bevandret, men Kjetil Ulland har mastret og mikset og Kjell Gudmestad har sittet bak spakene, og begge skal sikkert ha sin del av æren for at dette albumet låter så innmari lekkert. Torstein Obrestad står bak tangentene, og bidrar til et rocka uttrykk på flere av låtene. I tillegg spiller Kjell Gudmestad på pedal-steelgitar, og Per Haar og Karoline Arntzen Møller korer.
På albumet finner vi en duett mellom Karianne og Kjell Undheim. «Den lange veien hjem» er en nydelig låt om veien videre etter at en nær har gått bort. En sang til trøst og håp for mange.
På resten av sangene har Karianne hovedvokal. Flotte «Aldri stilt» er av de sangene jeg ikke får ut av hodet. Kjærligheten nekter å dø. Hos den ene parten. Enda bedre liker jeg «Det va då». Nydelig. Og nydelig er det stort sett hele veien. «Unnskyld» skiller seg ut som en slags talking blues, et spor som for meg er viktigere for helheten og de øvrige sangene, enn for seg selv. Men det er noe også ved den. Helt til slutt får vi albumets korteste låt. Det ordet» avslutter på beste måte.
Og nå begynner jeg forfra igjen med de lekre strengene og stemmen til Karianne på «Når skyggane falle». Og så «Historien» med dobro og orgel. Like fin! Karianne Arntzens I God Behold har gitt meg flere gode morgener denne uka. I dag er den ekstra fin fra sofakroken, med fyr på peisen og en god kaffekopp. Gjør deg selv en tjeneste, lytt til Karianne Arntzen! Terningkast fem!
…Det har aldri våre enklare enn det va då…
