Kaktusfestivalen 29. mai 2026. Brygga kultursal, Halden.
Hva de får til i Halden! Halden må være noe nær Norges fremste musikkby. De har fremragende musikere og studioer, og ikke før amerikana-festivslen Fjording er over, braker det løs med Kaktusfestivalen.
Kaktusfestivalen er den nye festivalen til musikkentusiast og håndballtrener Jonas Wille. Artistene som spiller her er alle av Willies favorittartister, han lager rett og slett en festival med musikerne innen indie og amerikana han vil oppleve selv.
Wille og folkene hans har satset stort på at alt skal være økonomisk bærekraftig over tid. Annonser har stadig rullet over sosiale og trykte medier. Samarbeidet med lokalt næringsliv er viktig. På konsertene fredag er det flust med fotografer som foreviget det hele, og man har også knyttet til seg musikkskribenter som har skrevet forhåndsomtaler for å gi festivalen ekstra oppmerksomhet. Mange musikkskribenter er entusiaster, og slik sett kanskje ikke helt ”objektive“ ellers, heller. Det virker som man har lykkes med strategien, for festivalen er på det nærmeste utsolgt. Prisene på drikke framstår for meg noe stive, men det er kanskje der prisnivået på festival er nå?
Festivalen startet 28. mai med en konsert der mange av artistene på festivalen spilte sammen med et husband bestående av mange av Norges fremste musikere. Det skal ha vært knallbra! Der var ikke jeg. Jeg fikk heller ikke med meg fredagens tre siste konserter som var med Case Oats, Kathleen Edwards og Phosphorescent. Slik er det når jeg har gjøremål i Oslo på dagtid lørdag, før jeg igjen vender nesen mot Halden for siste dag av festivalen. Men så til musikken jeg fikk med meg:
Sean Rowe – ”Sad music for happy people“
Sean Rowe er en mann som alltid har vært der, men som jeg bare i begrenset grad har sjekket ut musikken til. Han er rundt 50 år, fra New York og er en slags alternativ folkartist. Han har en dyp og flott røst og gode sanger. Vi fikk både nyere soundtrack-sanger og eldre låter, samt en cover av Tom Waits’ «Chocolate Jesus». Dette var bra, folk koste seg. Noe av det fine med festivaler er at en kan få smakebiter fra musikken til artister man ikke har noe sterkt forhold til, for så å sjekke den ut nærmere seinere.
Lokale Hallesby leverte sterkt!
Fordelen med festivaler er at man kan sjekke ut nye artister, ulempen er at settene er korte. Jeg veksler noen ord med Thor-Martin Hallesby og gratulerer med en flott konsert. Den litt blyge mannen gir uttrykk for at han synes det var fint at jobben var gjort, så han kunne ta inn over seg den øvrige musikken. Jeg var ikke like glad for det, skulle gjerne hørt enda mer enn 40-45 minutter med Hallesby. Når det gjelder Hallesby, har jeg vært flinkere til å gjøre hjemmeleksa mi enn når det gjelder Rowe, og fjorårets album fra ham, All I Need Is A Master Plan, er omtalt i svært rosende ordlag her på Gubberock. Du kan lese omtalen av albumet, og om hans spesielle livshistorie her.
Festivalsjef Jonas Wille har vært en pådriver for å få ut Hallesby musikk til folket, og det skal han ha all mulig takk for. Bandet Hallesby består foruten av Thor-Martin selv av fremragende musikere som fargelegger med hissige og følsomme gitarer og tangenter og har en stødig rytmeseksjon. Bandet spiller dynamisk og variert, og det er en fryd å følge dem i sterke låter som «Absent Struck Of Love», «Stone Cold Eyes» og «On The Outside» med flere! «See It Now» dras ut, akkurat slik den skal. Det er flere enn meg som synger litt med, nikker med hodet, og stamper med foten. Det er litt få i lokalet når konserten starter, men folk skjønner etter hvert at de må få med seg de lokale heltene, og heldigvis fylles det bra opp!
Thor-Martin gir uttrykk for stor beundring for Sean Rowe og hans stemme. Jeg synes Thor-Martins egen stemme er uttrykksfull og flott og kler materialet hans særdeles godt! Første album ut denne morgenen er med Hallesby, så dette er definitivt musikk etter mitt hjerte! ”Mere, Mere“.
Jerry Leger blir bedre og bedre!
Det er ingen hemmelighet at Gubberock er nesegrus beundrer av kanadiske Jerry Leger, og er du ny til hans univers, finner du masse stoff her på bloggen.
Sist jeg så Leger var i Oslo i fjor høst, da med trommis Kyle Sullivan fra bandet hans, The Situation. Jerry har igjen vært på turné med Sullivan. I kveld er de forsterket med bandet til Hallesby. Det fungerer aldeles utmerket! Dette må de gjenta!
Jeg kan selvsagt klage over at det bare ble tid til 45 minutter. På den positive siden, kan jeg trekke fram at festivalformatet kan hjelpe Leger å nå ut til et større publikum. Om ikke folk i et nokså fullt lokale er frelst etter dette settet og den åtte minutter lange «Factory Made» til slutt, skjønner jeg ingenting. Ok, ofte gjør jeg jo ikke det, men likevel.
Settet hans starter med en engasjert «Big Smoke Blues» fra albumet Nonsense & Heartache (2017) som gjorde ham kjent blant mange i Norge. Det er en fryd å følge Jerry, disse sangene betyr noe for ham. La gå at eldste sang i kveld er «Factory Made» fra 2014. Han har en sterk katalog som går helt tilbake til 2005. De nye sangene er like sterke, og de spiller naturlig nok flere låter fra fjorårets pop-plate, Waves Of Desire. «Calling A Bluff» er allerede en klassiker i mitt hode, og den rørende historien om han og faren i «Willows Avenue» likeså. Han serverer også flere låter fra det glitrende albumet Donlands (2023). Og herlige «Kill It With Kindness»: Da jeg omtalte albumet Nothing Pressing fra 2022, skrev jeg at dette er en dang som må oppleves live. Ja!
Moren til trommis Kyle Sullivan har «Read Between The Lines» som favorittsang. Det kan man skjønne!
Så avsluttes det altså med «Factory Made». Jerry pleier å avslutte med denne. Ikke så rart. Han lever denne låten. Vi lever denne låten når han spiller den. Den betyr noe. Den betyr mye. Kanskje enda mer enn da den ble utgitt for 12 år siden. Man tenker på musikk laget på fabrikk– eller av KI. Hvor blir sjelen av da?
Det dystre busskapet til tross. Åtte minutters nytelse.
”I’ll keep doing what I’m doing
In some wishful way
The plan of the land don’t tell you where to stand
Or what you’re needing to change
It’s so easy
Factory made“
Fortsett å gjøre det du gjør, Jerry!
Gubberock 