Mer enn solid fra den store låtskriveren Hayes Carll

Hayes Carll: We’re Only Human (album 2025)

I am just the right amount of high/Floating ‘tween this moment and the sky

Han får sagt det, amerikanske Carll Hayes. De to rolige sangene «High» og «One Day» er blant mine desiderte favoritter på det nye albumet We’re Only Human med Hayes Carll. Carll er god på reinspikka country, men han er enda bedre på folkballader. Han synger inderlig og tar seg den tiden han trenger. Tangentene på «High» er ren nytelse! «One Day» er omtrent like fin, og også her er Hayes på leting etter en mer fredfull egen sjel. Så er det jo slik med lykken, den er veien og ikke målet. Når man griper den, er den borte.

Tittelen på albumet sier mye. We’re Only Human. Vi er menneskelige, vi gjør feil, men til syvende og sist handler mye på dette albumet om å gjøre det beste ut av kortene vi har fått tildelt og ha fred med seg selv. Men jeg tolker tittelen også som en oppfordring om å være rausere med andre. Skal verden bli et fredeligere sted må vi forsøke å ikke tolke alt i verste mening, både i det personlige og i storpolitikken.

Blant alle Steve Earles spissformuleringer nevner jeg kanskje denne oftest: ”’My wife left me for a younger, skinnier, less talented singer’“. Kona var Allison Moore og låtskriveren Hayes Carll. Carll har kanskje ikke nådd høydene til Earle i hans storhetstid, men album som for eksempel ni år gamle «Lovers And Leavers» er bedre enn det aller meste Earle har levert de siste 20 årene. Jeg synes ikke de er så ulike i stemmene, begge har en slags nonsjelanse i måten de synger på. Carll er kanskje litt mer country enn den i hvert fall tidligere mer hardtslående Earle.

Fire år etter den fine You Got It All (Omtalt i Gubberock)), er altså Hayes Carll tilbake med det nye albumet, We’re Only Human. Carll har selv produsert albumet sammen med Gordy Quist. Flere av dem har han skrevet i samarbeid med andre, blant annet to i samarbeid med talentet Aaron Raitiere – Les om hans album Single Wide Dreamer her – en mann det kan virke som deler Carlls evne til å se på tilværelsen med skråblikk. I «Progress Of Man (Bitcoin & Cattle)» refser de grådighet og selvopptatthet: ”It’s all for the better, the birds of s feather//And the hope and the dope snd the sex all together“. Elegant sagt og sunget i denne sangen der man kan glede seg over et flott samspill mellom piano, banjo og fele for å nevne noen av ingrediensene. «Good People (Thank Me)» er et annet humoristisk innslag med mening, både musikalsk og tekstlig.

«Stay Here Awhile» er skrevet i samarbeid med MC Taylor fra His Golden Messenger. Nok en fin sang om å la våre rastløse sjeler finne hvile i de små tingene.

På siste låt på albumet, den gospelpregede «May I Never» har Hayes med rekke artister han setter pris på vokal: Darell Scott, Shovels & Rope og Ray Willie Hubbard for å nevne noen av dem. En mektig avslutning på et flott album!

La oss avslutte med noen linjer fra denne dyktige mannen med ord og toner som på dette albumet ønsker fred med seg selv og andre. Et første skritt på veien kan være å be om unnskyldning for egne feilsteg, som i albumets nest siste låt «Amends». Smart nok til ikke å bli banalt, noe som opplagt ville vært en risiko om Carlls intensjoner med dette slbunet hadde vært i hendene på andre enn ham selv:

God, I know it takes more than just sayin’ I’m sorry
And just feeling regret does not set all the old wrongs to right
But I’m making amends and tryin’ to do better
God, how I want to walk in the light
I swear I am trying to walk in the light