Jerry Leger overgår seg selv

Jerry Leger – Donlands (album 2023)

Kanadieren Jerry Leger har opparbeidet seg en solid katalog av album. Hans forrige album Nothing Pressing (2022) ble omtalt som hans mest personlige, noen mente også at det flotte albumet var hans beste. Årets album er enda bedre. Jeg er vanligvis tilbakeholden med å si at det nyeste albumet til artister er deres beste. Donlands kan dog være Jerry Legers aller sterkeste og mest konsistente. Og det sier jeg om et album av en artist jeg har brukt særdeles mye tid på å lytte til de siste fem årene. Donlands slipper ikke taket.

Mr. Nice Guy. Jerry Leger kan lage musikk innenfor mange sjangre: Punk, rock, folk, fengende popmusikk. Men noe av det jeg liker med Jerry er at han uansett høres ut som seg selv. Den særpregede, ensomme stemmen. Ingen andre synger som Jerry. De gode melodiene, overgangene og refrengene, de fine tekstene. Og han er den hyggeligste personen en kan tenke seg, enten det er på Messenger eller i levende live. Men det spiller da ingen rolle for denne omtalen. Vel, det spiller litt rolle. Han kommer trolig tilbake til Norge i juni 2024. Benytt anledningen til å se Jerry og bandet hans!

Mark Howard. Albumet er oppkalt etter en gate i øst i Toronto hvor det ble spilt inn, i det som en gang var Donlands Theatre. Flere av Legers tidligere album er produsert av Micheal Timmins fra Cowboy Junkies. Han gir også ut albumene sine på Cowboy Junkies sitt selskap. På Donlands har Leger slått seg sammen med den legendariske kanadiske produsenten/ingeniøren Mark Howard som har jobbet med folk som Lucinda Williams, Bob Dylan, Tom Waits og Neil Young.

Howard er kjent for sin atmosfæriske lyd, og produksjonen på dette albumet er helt i toppklasse. Leger forteller til Buliding Our Own Nashville at de spilte inn plata uten hodetelefoner. De var som i en sirkel i studio, og hvis bandet ikke kunne høre ham, spilte de for høyt. Og bandet det er The Situation. Jerrys trofaste følegesvenner låter bedre enn noen gang. Resultatet er utsøkt. Plata er enda bedre å spille høyt i stua enn med hodetelefoner. Det gir den rette romklangen.

Jeg elsker omtrent hver lyd på denne plata. Kyle Sullivans dasking på trommer på åpningslåten, hans framoverlente tromming på et av albumets beste spor – om jeg skal forsøke å nevne noe slikt på et album fullspekket av kandidater til å være nettopp det– «Wounded Wing». Flere låter har en effektiv smånaiv pianoklimpring. Jeg liker å tro at det er Jerry selv, men det kan like gjerne være tangentfantomet Alan Zamaitis som også herjer fra orgel. Men hvem bryr seg om slike fakta, når det er resultatet som teller? Joda, Dan Mock på bass er sentral han også, og på noen låter git Aaron Goldstein litt countryfølelse med pedal steel.

Egen verden. Jeg bryr meg ikke så mye om hva slags sjanger dette er. For meg er allerede Donlands ei plate som har funnet sin egen plass i verden – omtrent som Neil Youngs After The Gold Rush. Der sitter plata og skuer ned på fengende poplåter, trist countrymusikk, rocklåter og folkemusikk og tenker at den har en venn i dem alle. Det er ikke alltid artister er de som har mest kunnskap om andres musikk. Jeg har sett Jerrys platehylle på strømmekonserter og hørt ham prate om andre musikere. Den mannen ånder musikk. Så bra at han puster den ut igjen på oss!

Men låtene da, mann, sier du kanskje, hvilke skal jeg legge til i spillelista mi? Du må ha dem alle. I riktig rekkefølge. Akkurat nå går inderlige «I’ll Stay»; jeg elsker den stemmen, den tromma. Og orgelet! Men jeg vet det kommer mer. Musikken er stort sett mer «mellow» enn rocka, men rockefoten får sannelig svingt seg på «You Carry Me». Jeg nynner stadig på «I Need Love». For det handler om kjærlighet, tap og seire. Hvordan vi skuffer og krangler med dem vi elsker. De gamle historiene skrevet på nye og originale måter. Han har sin måte med språket, Jerry.

Jeg gidder ikke mer. Jeg får ikke til å skrive mer. Du har uansett skjønt det. Dette er plata si. Jeg kliner til. I dag er dette Jerry Legers beste. Jeg skal egentlig ikke dele ut seksere mer enn et par ganger i året. Dette får bli en av de gangene. 6/6!

Du finner musikken han på bandcamp og der musikk strømmes.