Fantastisk fra Tove Bøygard og band

Fantastisk fra Tove Bøygard og band på Herr Nilsen i Oslo, 22. september 2023.

Innlevelse, råskap, inderlighet, sårbarhet. Tilstedeværelse. Ekte og ujålete. Godt forberedte innledninger til sangene som ble en del av den musikalske opplevelsen. Våte øyner, klump i halsen så klump i magen, og latter. «Skam», «Likesæla», «Koma Heim», «Famn», «Hjarte». Hjerte. Kjær Leik. Kjærlighet fra scenen til oss og tilbake igjen. Når siste album «Kaldt Vatn» – som for øvrig ble spilt i sin helhet – fortjener noe nær terningkast seks, hva skal man da gi konserten? Det er en av de konsertene der du føler deg som et litt bedre menneske når du drar enn da du kom.

Den alternative omtalen

Avsnittet over la jeg ut i går. Det er vel egentlig ikke nødvendig å føye til så mye mer. Men la meg ta litt til. I midten av august i år ga Tove Bøygard ut fjerde og siste album i serien om elementene vind, jord, ild og vann. Siste tilskudd, Kaldt Vatn, har i likhet med forgjengerne fått velfortjente, svært gode kritikker. Dog er plate plate og live er live: «Live music is better, bumper stickers should be issued», som Neil Young sang. Nå er Tove Bøygard og bandet hun har benyttet på de fire siste albumene på lanseringsturné. Jørund Bøgeberg på bass, Eivind Kløverød på trommer, med altmuligmann og strengemester Freddy Holm selvsagt. Verdens beste band. I hvert fall i går kveld.

En liten digresjon: Før konserten kom jeg tilfeldig i snakk med en artist som under samtalen avslørte at han hadde gitt ut album med Freddy Holm. Han kjente også mange musikere fra min hjemby. Joda, da han sa navnet sitt, viste det seg at jeg i hvert fall hadde hørt om denne anerkjente og prisvinnende artisten fra Innlandet. Gøy.

Selve konserten begynte bra med røffe «Nøkken» om å drive demonene på flukt. Deretter ble det bare bedre. Ørene vennet seg til den gromme lyden, og Tove ble raskt varm i trøya. Det er en fryd å se hvordan hun og bandet går inn i låtene, de vare partiene, de brutale partiene. Vi blir sugd inn. Om låten om da hun ble mobbet som ungdom, «Skam», er sterk på plate, er den enda mye sterkere live. Det samme gjelder «Brest», en sang om forholdet til faren som døde brått 86 år gammel i fjor. Man kan ikke skille tekst, musikk og musikere her. Alt er en totalopplevelse som treffer. Hardt, vondt og godt!

Tove og bandet presenterer låter om å høre til, om å ha noe å falle tilbake til som samfunn, som enkeltindivider. Freddy Holm maner frem stemninger med rå elektrisk gitar, følsom og bråkete fele, og gitar i fanget. Rytmeseksjonen følger på. Musikerne smiler til hverandre. Improviserer de? Alt virker likevel godt forberedt. Om du har problemer med å få med deg tekstene på låtene, er ikke det noe stort problem. Tove er ikke så opptatt av å skjule meningen bak låtene – hennes mening, vi kan dikte videre. Hun gir gode innledninger om de meningsfylte sangene. De blir en del av den musikalske opplevelsen. Tove vil noe med musikken. Hun er ofte politisk, og kommer med stikk til høyrepopulismen før de spiller en utrolig fin versjon av én av mine favorittlåter med henne, «Hjarte». Hvor ble det av hjertet, medmenneskeligheten?

Tove og bandet har et stort register å spille på. Det går fra en beintøff avslutning av «Fjør» til den triste, såre «Koma Heim». Tove har jobbet med rusmisbrukere og prostituerte. «Koma Heim» er en ung jentes egne ord da hun en sen vinterkveld ringte hjem til sin mor for å be om å få sove der for en natt. Hun kom til Tollbugata 3 for å låne telefonen, og Tove bare skrev ned hennes ord og satte melodi til. Låten er et vitnesbyrd og en påminnelse om hvordan noen har det i vårt rike samfunn. Jeg fikk blanke øyne. Og jeg var ikke den eneste. I tillegg til alle låtene på Kaldt Vatn ble det flere låter også fra Jord, Blåe Drag og Eld. Låter om å engasjere seg, stå opp mot urett, kjempe mot likegyldighet – glimrende progrock (?) på «Likesæla». Og om det store i det små. Helt til slutt bærer det «Heim Att Te Skrindo», der Tove kommer fra. Herlig versjon. Etter 100 minutter er det slutt. Herlig konsert. Finnes det et bedre konsertsted å være enn på Herr Nilsen? En fredagskveld der publikum var fullt konsentrert om det som foregikk på scenen.

Du må få dem med deg når de spiller i nærheten av der du bor. Det er mer et påbud enn en anbefaling. Neida. Joda.

Litt starstruck fikk jeg noen ord med Tove etter konserten. Hyggelig! Jeg var ikke helt godvenner med mobilkameraet i går – mye uskarpt, men likevel: