Mange høydepunkter på Bob Dylan-hyllest i Oslo Konserthus

Oslo Konserthus 20. august 2023. Artister hyllet Bob Dylan. Artister: Se plakat nederst i saken.

Coverversjoner av Dylan? Jo, det fungerer utmerket. Dylan kan tolkes på mange måter, og han gjentolker jo stadig også seg selv. For to år siden ble det stelt i stand Bobfest80 i Oslo Konserthus der artister og husbandet The Salmon Smokers fremførte Bob Dylan-sanger som hyllest på Dylans 80-årsdag. På grunn av Covid-19 måtte forestillingen gå uten publikum i salen. NRK viste imidlertid begivenheten som inneholdt flere fremragende Dylan-tolkninger.

Hvor begrepet Bobfest stammer fra? «Thanks for having Bob Fest!», sa Neil Young og gjorde heidundrende versjoner av Dylans «All Along The Whatchtover og «Just Like Tom Thumb’s Blues» da Bob Dylans 30 år som plateartist ble feiret i 1993. Siden ble feiringen kalt det, «Bob Fest».

I går var det igjen duket for Bobfest i Oslo Konserthus, denne gangen med publikum i salen. Arrangementet avsluttet en lang helg med amaricanamusikk i regi av Oslo Konserthus og Norsk Americana Forum. Espen Aas – blant annet kjent som programleder i Dagsnytt 18 – loset oss gjennom kvelden på forbilledlig vis, med korte historier og bakgrunn for sangene og samtaler med Scarlet Rivera og Larry Campbell, artister som har spilt med Bob Dylan.

Salmon Smokers fra Halden med blant andre multiinstrumentalisten Freddy Holm, gitarist Omar Østli, trommisen Eivind Kløverud og bassisten Finn Tore Tokle i bandet pluss et par til var som sist husband, en rolle de fylte på glimrende vis.

Scarlet Rivera. Ingen blir vel fornærmet om jeg trekker frem Scarlet Rivera spesielt. Damen som ble hyret på gata av Dylan fordi hun bar på en fiolinkasse, og spilte fiolin på Bob Dylans album Desire og et par turneer, gjorde en fryktinngytende «Sēnor» så hele Konserthuset dirret. «Sēnor» er en låt som kan forstås på flere måter; i Scarlets versjon tror jeg vi beveget oss mer mot Armageddon enn Lincoln County Road for å omskrive litt av låtens tekst litt. Hun gjorde også en flott «Not Dark Yet». Og hennes bidrag på Thomas Nessheim og Darling Wests låter fra nettopp Desire; gåsehud. Hun bidro også på flere andre låter og var nesten fast bandmedlem.

Mimmi Tamba åpnet konserten med to sanger fra forestillingen «Vikla inn i blått» med nynorske gjendiktninger av Tom Roger Aadland. Hun eide «Nett som ei kvinne», og man kunne føle hvordan hele hennes vesen var til stede i tolkningen. Den mer rocka «Som ein rullande stein» fungerte også utmerket, uten å røre meg like sterkt. Lars Lillo-Stenberg gjorde en fin «Hvis ikke for deg», en låt han nylig har oversatt. Malin Pettersen har jeg sett live flere ganger, alltid har hun tolket andre, og alltid har det vært særdeles solid. Hun hadde gode låtvalg, og leverte fine versjoner av «True Love Tends to Forget» og «Forever Young», sistnevnte en låt jeg siterte få dager tidligere i forbindelse med min datters bursdag. På denne låten fikk hun god hjelp av Larry Campbell og Teresa Williams.

Luke Elliot var nok ikke like heldig med det ene låtvalget. Jeg følte nesten at jeg var til stede i øvingslokalet da han gjorde den særdeles ordrike og bitre «Idiot Wind». Han jobbet fortsatt med å få låten under huden, og om han vil, kan han få til en veldig særegen og flott versjon av denne låten. Jeg synes han lyktes langt bedre med «Trouble In Mind», en låt fra Dylans såkalte kristine periode. Det svingte etterhvert heftig av både ham og bandet, og om jeg husker riktig ble det både felesolo av Freddy Holm og gitarsolo av Omar Østli, Østli som så ut til å kunne mange av tekstene. Og Holm, han kan spille gitarsolo med fiolin og fiolinsolo med gitar – det er bare å bruke det instrumentet som ligger nærmest.

Seinere i første akt fikk vi flotte versjoner av «Jokerman» og «Mississippi», kveldens yngste låt av Hege Brynildsen. Hun har en praktfull stemme, og jeg lar sidemannen min bestemme: «Hun gjør den bedre enn Dylan». Darling West – og ikke minst husbandet – gjorde en flott versjon av det som ofte er min favorittlåt med Dylan: «Blind Willie McTell» – låten som tar deg gjennom jødedom, kristendom og amerikansk historie og sikkert mer til med en fantastisk melodi. Og så kom den – fiolinen til Scarlet Rivera på «One More Coffee»!

Om første del av konserten var god, var andre del enda bedre! Tom Roger Aadland åpnet med sine egne gjendiktninger; «Bøtter med regn» og en over ti minutter lang «Sorgsame kvinne ifrå Jæren». Han eier disse sangene, er langt under huden på dem, og var ett høydepunkt i går.

Signe Marie Rustad var ett av høydepunktene på forrige Bobfest med «Changing Of The Guards». Flott reprise! I Dylans ånd gjør hun låten til sin. Nydelig! Hun gjorde også en fin versjon av «Time Passes Slowly». Scarlet Rivera har jeg allerede nevnt, men hennes samspill med Thomas Nessheim på «Hurricane» og «Romance In Durango» var noe helt spesielt. Jeg kjente ikke til Nessheim fra før, men han gjorde noen glimrende tolkninger. Kveldens «Jokerman»!

Har jeg glemt noen nå; jo flotte versjoner av «Sweetheart Like You» og «When I Paint My Masterpiece» av svenske Jesper Lindell. Larry Campbell & Terresa Williams gjorde en fin «Wallflower» og en nydelig «Boots Of Spanish Leather».

Ikke overraskende avsluttet «I Shall Be Released» kvelden. Paal Flaata ledet ann, og mot slutten av låten stod nesten alle artistene på scenen. Til tross for at jeg forbinder låten med Richard Manuels såre vokal, er dette en sang man blir i godt humør av, ja, det så også ut som artistene slapp seg løs. Herlig avslutning på en lang og fin Bobfest! Takk for en strålende kveld!