De beste sangene fremført på nest beste vis

Young Neils, Rockefeller, Oslo, 21. desember 2022.

Joda, jeg knipset noen bilder, jeg forsøker å være diskré. Mye av konserten måtte jeg se gjennom mobilkamera til mannen foran meg som filmet store deler av konserten.

77-åringen Neil Young ser ut til å kvie seg for å dra på turné. Da er det godt å ha Young Neils. Flere av Norges fremste musikere drar hvert år på en liten førjulstturné der de fremfører Neil Youngs låter. Nja, pandemien bidro til at det var hele tre år siden sist jeg så dem. Nå er det noe helt spesielt å være på konsert med sjefen selv. Når det ikke er mulig, er det flott å få verdens beste sanger, spilt og sunget på verdens nest beste måte! Joda, Neil Young spilte med Young Neils -t-skjorte på Kalvøya i 1993 etter at Lars Lillo-Stenberg hadde overrakt manageren hans et eksemplar.

Young Neils er de siste årene utvidet med den fantastiske strengemannen Geir Sundstøl. Det øker fleksibiliteten med hensyn til hvilke låter bandet kan spille. Særlig kan Jørn Christensen fylle ut lydbildet fra piano når han ikke selv spiller gitar. Konserten åpner med de pene countryrockerne «Harvest Moon» og «Old Man». Lydbildet er fyldig og flott (med unntak som følger seinere i artikkelen). Med seg har bandet to kordamer, som sender tankene mine i retning av Neils avdøde eks-kone Pegi Young og søster Astrid Young fra konserter for mer enn 20 år siden. En sjelden «Are You Ready For The Country» fra Harvest fremføres med Lars bak piano. Gøy å høre denne live!

Young Neils’ egne «Astrid og Pegi Young». Og Per Vestaby.

Jeg tar meg tidlig i å tenke at Lars Lillo- Stenberg høres enda mer forpint ut enn Neil selv i kveld. Det blir imidlertid fort klart at det er lydproblemer med vokalene; de fader ut. På «Chevrolet» – kveldens ferske låt – forsvinner Lars’ stemme nesten helt. Det gjør imidlertid ikke så nye for meg. Høydepunktene på både en Neil Young-konsert og en Young Neils-konsert er de lange elektriske låtene der musikere og publikum kan forsvinne inn i instrumentalpartiene. Både «Chevrolet» og ikke minst «Southern Man» satt som ei kule, selv om Lars snublet i teksten i begynnelsen av sistnevnte låt. Det gjør da ingen ting. Vi synger med uansett.

Palle Krüger på vokal på én av mine store favoritter, «Mellow My Mind» låter imidlertid så surt og fortvilet som den skal låte, og er et tidlig høydepunkt. Etter 45 minutter får vi en pause, så lydproblemene kan løses. Etter pausen må Lars jobbe litt mot et publikum som har kommet godt i gang med praten, men «For The Turnstiles» på banjo låter nydelig!

Lars Lillo-Stenberg og Palle Krüger koser seg!
Jørn Christensen vekslet mellom gitar og piano.

Festen fortsetter med en kontant «Hey Hey, My My». Dette er en låt som jeg falt pladask for da jeg første gang hørte den rundt 1990. Og da den litt seinere ble utgitt i den ultimate versjonen på konsertalbumet Weld året etter, fremtvang den både luftgitar og heftig skrikesynging rett som det var. Er det bedre å brenne ut enn å svinne hen? Kanskje ikke, men vi får ta det som en oppfordring til å forsøke å holde koken. Og om Neil selv ikke leverer bare helstøpte album lenger, er det tilgitt når han fortsatt kan varte opp med låter som den nevnte «Chevrolet». Én liten innvending mot konserten er faktisk at med unntak av denne låten var alle låtene på konserten fra 1992 og tidligere. Det finnes mange bra nye låter og velge i etter dette. Men tror nok de fleste blant publikum er fornøyd med å få flest gamle låter!

Det blir nemlig aldri feil med lange låter som «Cortez The Killer» (1975) og «Down By The River». Og bandversjonen av «Heart Of Gold» er langt å foretrekke framfor de noe uinspirerte soloversjonene Neil selv leverte for noen år siden. Sist gang jeg så Neil Young live, i 2019, brukte han over en tredjedel av konserten på låter fra Ragged Glory (1990). At Young Neils ikke spilte en eneste låt derfra, sier mye om hvor mange låter det er å velge i, og når mange av låtene er lange, blir det plass til desto færre!

Heldigvis ble det plass til «Rockin’ In The Free World» (1989) ispedd litt «O jul med sin glede» som siste låt. Bandet fremførte denne aktuelle låten som både feirer livet og sørger over jordas tilstand på samme tid på beste måte. En flott avslutning på en nesten to timer lang konsert. Gled dere til i kveld, dere som har billetter! Da er sikkert også lydproblemene feid av banen. Jeg gleder meg til neste år. Da får vi vel «Welcome Back»?

Per Vestaby!
Lars Lillo-Stenberg forsvinner inn i en av de lange låtene.
Geir Sundstøl er Young Neils’ Ben Keith med mer. Virtuosen.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

En tanke om “De beste sangene fremført på nest beste vis

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: