Klubbkonsert med Thåström – svenskekungen!

Thåström, Vulkan Arena, Oslo. 24. november 2022.

Av med maska. «Brevet till 10:e våningen». Thåström er seg selv.

Svenskekungen. Rocke-Norge er underlagt rocke-Sverige på dager som dette. Joakim Thåström er kongen. «Alltid på väg beväpnad med vingar». Denne gangen klubbkonsert på Vulkan Arena i Oslo.

«Tänk Fregatten ett stenkast därifrån
Tänk att lämna just när dimman kommer
Tänk städer som är dina allihop
Tänk att alltid va på väg»

Thåströms konsert i Oslo Spektrum i mai i år var min første med mannen. Sansene mine ble angrepet av massiv rock og et lysshow uten like. Rett og slett en fantastisk opplevelse. Tidligere i høst ble det lagt ut billetter til to klubbkonserter i Oslo. Dett ville jeg ikke gå glipp av, og jeg var til stede på den siste av dem, torsdagens konsert. Et mer intimt format, men var det mulig å toppe gjerdeplass i Oslo Spektrum?

Mye bedre live. Thåström er av de artistene som kan plukke hvilke som helst låter fra sin katalog og gjøre dem store på konsert. Jeg er ikke noen stor fan av låtene «Isbergen» og «Paperstunna väggar» fra hans siste album, Dom som skiner. Nå gir de gåsehud og var sammen med en tredje låt fra samme album, «Stora långa gatan», blant høydepunktene på konserten. Flere måneder på veien har gjort de nye låtene godt, og den litt mer rustne og rå vokalen til Thåström kler disse låtene.

Maske. Thåström går høyt og lavt med sine repetive, litt spastiske og teatralske bevegelser. Noen av bevegelsene kan være en måte å skjerpe seg selv på, litt som Karsten Warholm før han løper 400 meter hekk. Men her er det ikke over etter 50 sekunder, her er det en skjerpet Thåström i nærmere to timer. Han kunne helt sikkert glidd inn i Astrid Lindgrens Ronja Røverdatter. Men kanskje sier han det best selv når han finner fram en sang fra tiden med Imperiet:

«Jag e från Venus å Mars
Extra Terrestrial
Jag e ett 3-D-monster
Jag e århundradets maskerad»

Thåströms band er storslått og kan minne litt om Nick Caves The Bad Seeds. Mens en Nick Cave i Oslo i august bedrev utstrakt kommunikasjon og publikumsfrieri, lar Thåström musikken – ja og lyssettingen og bevegelsene – i større grad tale for seg selv. En får også inntrykk av at Thåström i større grad går inn i sine egen verden og lar oss forsvinne inn i vår, slik at opplevelsen innimellom blir mer innadvendt. Selv de mest øltørste av oss prater ikke på Thåström-konsert. Ikke mellom låtene en gang. Vi hører andektig på Thåström og suger budskapet hans inn. Kontakten mellom publikum og artist ligger dermed og dirrer på et annet plan enn hos Cave.

Ned som en slange…
…opp beväpnad med vingar.

Av med maska. Thåström gir oss låter fra hele karrieren, og publikum beveger på leppene enten Thåström og bandet spiller den nyere «Bluesen i Malmö» eller den mer enn tretti år gamle «Ingen neråt song». For det meste er det fullt kjør, men rocken er ikke så massiv som jeg husker den fra Oslo Spektrum. «När muren föll» har fiolin som overlever i lydbildet. Fantastisk låt fra hans kanskje beste og mest personlige album, Skeboksvarnsv. 209 (2005). Én gang tar Thåström på seg gitaren. Han trer ut av teateret og inn i låten «Brevet till 10:e våningen», også den fra Skeboksvarnsv. 209. Da er han bare seg selv, og det er mer enn nok.

Jeg stod langt ute på venstre side. Der var lyden god. Jeg beveget meg litt under ekstranumrene, og der jeg stod under avslutningslåten «Sødra korw», ble nok lyden i meste laget. Uansett, en flott avslutning på konserten!

Få med deg Thåström. Jeg kan ikke si at konserten var bedre enn forestillingen som ble levert i Oslo Spektrum i mai. Den gangen ble jeg tatt på senga av hvor bra Thåström er live. Men Thåström hører jo hjemme på en klubb, og med noe bytte av låter ble det avgjort annerledes. Denne gangen synes jeg første del av konserten er aller best, uten forkleinelse for det som kommer seinere. Etter en halvtime, tenker jeg at publikum bør få pengene igjen. Tiden flyr så fort at konsertopplevelsen vil føles kort! Thåström live må oppleves! 9/10?

På vei hjem går tankene tilbake til «Stora långa gaten» og en flott kveld:

«Magnifikt sa jag det passar så perfekt här
Det passar så perfekt här
Och sandra sjöng Maria Magdalena
Sandra sjöng Maria Magdalena»

Alle bilder: Tormod Reiersen

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

En tanke om “Klubbkonsert med Thåström – svenskekungen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: