Gone North – selvtitulert EP (2022)
Gone North kaller de seg. I 2018 møttes sju musikklærerstudenter på Hamar. Med en felles interesse for ekte countrymusikk, fant de ut at de ville danne et band, og de begynne å skrive countrylåter sammen. Nå er de klare med som debut-EP, fem låter over 20 minutter. Og resultatet har blitt riktig så fint.
Bandet henter inspirasjon fra bluegrass, rock, og både outlaw og tradisjonell country. Tekstene handler om alt fra kjærlighet til drap.
EP’en begynner med den bluegrassinsoirerte «The Wanderer» der Martine Haugen synger og spiller mandolin og gitar, og man legger raskt merke til Ingebjørg Hammerdalens fele. En fin og livat åpningslåt! Øvrige bandmedlemmer er Per Tore Gresseth på gitar, vokal og steelgitar, Magnus Nordengen på gitar, banjo og vokal, Jørgen Larheim på tangenter, Ole Sigvart Berget på bass og Tore Even Alhaug på trommer. Plata er produsert av Kenneth Norum.
På den rolige countryvalsen «Autumn Waltz, i likhet med to andre låter på EP’en skrevet av Per Tore Gresseth alene, synger Martine duett med Per Tore, og sistnevntes nydelige steelgitar setter et tydelig stempel på denne låten om et par som minnes at de ett år tidligere forsøkte å holde forholdet gående.
Fin og rolig er også «Adaline» der fele, gitarplukking og litt steelgitar er viktige musikalske ingredienser. Mannlig hovedvokal og fin harmonisang fra Martine. Martine Haugen har skrevet «Living With The Thrill», og hun har også hovedvokal på den låten. Jeg liker godt vekslingen mellom mannlige og kvinnelig vokalister gjennom EP’en, det skaper flott dynamikk. På «Living With The Thrill» er det også fin vekselbruk mellom instrumentene der tangentinstrumenter, strengeinsteumenter, tromme og fele bytter på å spille hovedrolle. Teksten skal i følge bandets facebookside handle om å være glad i noen som ikke er glad i seg selv, og utfordringene det skaper: «I can see, I can see that something’s messin’ with your mind. So let me in, and let me stay a little while». Fin melodi og nerve i låten.
Til slutt får vi moderballaden «Tay River», om en kvinne som tar livet av sin mann. Flott avslutning og det dystre temaet til tross, låten er morsom å høre på.
Alt i alt en fin og jevn EP fra Gone North som her viser et betydelig potensiale. Country med engelske tekster, men med norske undertoner! Kanskje får vi også låter med enda mer trøkk ved neste korsvei? Det blir spennende å følge Gone North videre!
Gubberock 