Michael Weston King med mat for sjelen!

Michael Weston King – The Struggle (album 2022). English version here.

Bildet til høyre: Credit: Michael Weston King

Michael Weston Kings nye album, «The Struggle», har vært plata jeg har gått til de siste ukene, plata som alltid har vært der når jeg ikke har vært klar for annen musikk. Michael Weston King er en del av den svært anerkjente country-duoen My Darling Clementine, og det har gått ti år siden hans forrige soloalbum.

«The Struggle» er spilt inn på landsbygda i Wales i et lite studio sammen med multi-instrumentalist Clovis Phillips. Blant gjestemusikerne finner vi Steve Nieve, Jeb Loy Nichols, jazz -trombonist Barnaby Dickinson, kone og partner i My Darling Clementine, Lou Dalgleish, og datteren Mabel Dalgleish-King på fløyte. Plata er et singer-songwriter/ folk album og skal være inspirert av blant annet gubberockfavoritter som blant annet Mickey Newbury, Jesse Winchester og John Prine. Så om jeg til forandring tar for meg en britisk artist, er mange av inspirasjonskildene amerikanske. Micael synger vakkert, og vokalen minner om Jesse Winchester.

Dette er blitt en gjennomført fin plate. Gode tekster, flotte låter og produksjon fra begynnelse til slutt. Det vil si siste låt er en alternativ versjon av åpningslåten «Weight Of The World», om en desillusjonert Trump-sympatisør. Flotte gitarer og annet krydder!

To av mange favoritter på albumet er «The Hardest Thing» og den etterfølgende «Just Another Dying Day», nydelige og tankevekkende sanger om depresjon og hvor tøft det kan være å møte dagen når sjelen ikke spiller på lag.

«When the hardest thing of all
Is just getting out of bed
And the sun that’s streaming in
Only lights a darkness in your head
And you’ve got nowhere to go
So you roll over and you stay
Beneath a blanket of sorrow»
Foto: Philippe Dufour

«The Final Reel» har fløyter, og låten sender tankene i retning av Irland, mens teksten får meg til å tenke på den avdøde skotske artisten, Jackie Leven:

«Now the trumpets have all faded out
And the final reel has been shown
You taught me the ways of the drinking man
Now I must drink alone
But I’ll play the halls we knew so well
And I’ll sing the songs we cried
Until I join you in the devil’s choir
Your voice will never die»

Og nettopp den avdøde kameraten til Michael, Jackie Leven, er mannen bak teksten på en annen flott låt. Michael har nemlig satt melodi til en en håndskrevet tekst av Jackie som han nylig fikk oversendt av en felles venn. Sangen heter «Theory Of Truthmakers» og er også å høre på et album som ble utgitt i fjor det mange artister gjør sine versjoner av Levens låter.

«Sugar» er en låt om avhengighet og en annen låt Michael har laget sammen med andre, denne gangen den amerikanske artisten Peter Case. Joda, det er enda mer. Alle låter som er like smakfullt produsert, alle fulle av mening. Nostalgiske og litt triste «The Old Soft Shoe» hinter mot Gram Parsons «The New Soft Shoe», «Me And Frank» er kanskje en slektning av Bruce Springsteens «Highway Patrolman».

«Valerie’s Coming Home» handler om å forsone seg med døden. Nei, Valerie kommer ikke hjem mer, slik hun alltid har gjort. Nydelig sang, nydelig sunget. Hør trombonen!

Samlet er dette blitt en strålende samling velproduserte låter med meningsfulle tekster. Akkurat midt i mi gate. Her kan det også være mye å hente på ulike stadier i livet, plate til ettertanke, men også til til trøst og mat for sjelen. I en flyktig verden, kan dette være ei plate du tar med deg i livet. Karakter 8,5/10.

Foto: Nick Barber

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

En tanke om “Michael Weston King med mat for sjelen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: