Fantastisk Thåström i Oslo Spektrum bevæpnet med vinger og massiv rock!

Thåström, Oslo Spektrum, 7. mai 2022

«Beväpna dig med vingar
Beväpna dig med sång
Beväpna dig med allting som du längtat å drömde om en gång»

To timer og femten minutter med hjernevask og hjernepåfyll. Ja, musikk for hele kroppen. At det skulle gå 52 år før jeg så denne kryssningen mellom Tom Waits og Nick Cave live! Musikk, Thåströms tilsynelatende keitete bevegelser, insisterende lyssetting. Alt fungerte perfekt, alt støtter og passer musikken.

Det fem manns store bandet startet med en lang intro, Thåström kommer på scenen og starter å synge «Isbergen» fra fjorårets album «Dom som skiner», flott start. Så kommer den ti år gamle «Beväpna dig med vingar». Bassen dunker i kroppen, trommene slår, og jeg får den herlige varmen som brer seg i hele kroppen. Da har han meg. Kremlåtene kommer på en snor. Jeg synes man skal spare på banneordene, men når den store kjærligheten forsvinner, må det være lov å synge «Fanfanfan».

Tidlig kommer også «Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pearce», og jeg klager ikke. Ingen synger som Thåström heller. Nytt høydepunkt. Bandet er samspilt. Gitarene herjer, trommene og tangentene og synthene gir et massivt lydbilde uten at dynamikken forsvinner. Jeg kjenner ikke alle låtene, men kjeder meg ikke er sekund. Bare å følge Thåstrøm når han synger, når han løfter kroppen mot himmelen, når han holder i mikrofonstativet med hodet nesten i gulvet. Ja, også når han tar noen dansetrinn og snur seg mot bandet. Og lyssettingen som understeker hver tone, rytmen og hver bevegelse. Jeg er angrepet fra alle kanter, forsvinner inn i musikken lar den bare gå gjennom marg og bein, gjennom hjerne og hjerte.

Et av kveldens mange høydepunkt var den beste sangen fra fjorårets album, nemlig «Stora långa gatan». Thåström tegner opp mange bilder som setter seg på netthinnen. Og den gjøres bare så utrolig mye mer intenst enn på plata. Som Thåström og bandet maler ut denne sangen, og gjør den til et mesterverk!

Og låter som jeg slet med på «Dom som skiner»sitter som et skudd, slik som «Sødra korset», og ikke minst den litt vanskelige «Paperstunna väggar» som faktisk kommer som første ekstranummer. Men da har jeg for lengst godtatt alt Thåström foretar seg denne kvelden! Jo, vi fikk noen roligere låter også, ikke hvilepauser, her gjaldt det å følge med.

Thåström var vokalist i Imperiet og Ebba Grön og når han synger Imperiets: «Du ska va president Nånstand nere under jorden, på botten av ett hål», går selvsagt tankene våre mot diktatoren i Russland. Når vi mot slutten får «Alltid va på väg», tenker jeg at det er derfor, derfor Thåström klarer å holde det gående, tiår etter tiår.

Nordens rockekonge! Hadde jeg visst hva denne konserten skulle bli, hadde jeg ikke ventet til en drøy time før konserten med å kjøpe billett. Karakter? Aner ikke. Gidder ikke spare. 10/10, så får jeg heller redigere seinere.

På «Den Morronen» var det særlig ei strofe fra min favorittsang fra det albumet, «Slickar i mig det sista», som skulle plage meg:

«Dom sa att dom kanske kommer att spela
Min favorit "Bob Dylan"-sång
Det räcker för mig
Det räcker för mig
Jag slickar i mig det sista
Å, det sista, spara det sista till mig»

Her fikk vi den i en fremragende versjon. Jeg slikket i meg det siste av konserten og suger fortsatt på karamellen. Det rekker for meg!

Litt redigert 8. mai 2022.