John Peter and his Collaborators, konsert Parkbiografen i Skien, lørdag 23. oktober.
John Peter Støa: sang, gitar, tangenter
Eva Maria Støa: sang
Stian Langerud: sang
Bjørn Erik Støa: gitar, mandolin
Carsten Holt: gitar
Øystein Imsen: fele
Geir Fragell: tangenter
Terje Nylund: bass
Kim Wild: perkusjon, vibrafon, trommer
Fredrik Lehmann: trommer, perkusjon.
Ja, vi nevner dem alle sammen. Det var fullt på scenen da John Peter and his Collaborators leverte en storartet forestilling i Skien lørdag kveld.
Jeg satte en tabloid og velfortjent tittel på artikkelen, men skal på ingen måte krangle om hvem som er Norges beste band. Det jeg vet er at det er ingen band i Norge jeg for tiden holder høyere, eller har hatt mer lyst til å oppleve, og at mange her i Skien vil være enig med meg i en slik betegnelse!
Norges Nick Cave?
Konserten begynte med en herlig «Up To The Show Down» fra fjorårets beste norske album i mi bok, «Music From Little Red». Det var raskt klart at dette ville bli en kveld helt utenom det vanlige. Skiensbandet spilte for sine egne, og de egne tok i mot dem! Det er et lite paradoks at bandet spiller kanskje under fem konserter i året, og da helst i hjemtraktene i Trysil eller Skien, når det store bandet egentlig gir meg assosiasjoner til et omreisende sirkus av verdensformat.
John Peter selv gikk fram og tilbake på scenen, var teatralsk og minnet ikke så lite om selveste Nick Cave der han kommuniserte sterkt med publikum!
«Fingerprints»!
I motsetning til Nick Cave, har John Peter med seg to vokalister på scenen, noe som skaper fin dynamikk i forestillingen. Stian Langerud tar seg av mye av vokalen på de spanskspråklige latinolåtene. Eva Maria Støa sang «Fingerprints» og årets «Another Now» så gåsehuden fikk kjørt seg. På en kveld som dette er hun selvsagt Norges beste kvinnelige vokalist, så får andre ta seg av fintellingen.
Norges utvidede utgave av The Bad Seeds?
Jeg har ikke tenkt å gå gjennom alle låtene, eller alle musikerne som står på scenen. Men nevner likevel spesielt Øystein Imsen som John Peters Warren Ellis på fele og Geir Fragell på tangenter. Så er det selvsagt selveste Carsten Holt på gitar og herlig bass fra Terje Nylund, taktfaste trommer fra Fredrik Lehmann og gitar og mandolin fra Bjørn Erik Støa. Der kom navnene likevel. Kim er jo nevnt!
Herlig kveld!
Jeg må ta med enda et høydepunkt, her jeg fortsatt noe svimmel etter gårsdagens begivenhet prøver å oppsummere! «She Thinks She Is Boudelaire» fra «Transparent Blue» (2017). Strålende versjon! I det hele tatt var flere av låtene løftet enda et hakk i intensitet fra albumene, og fremstod om mulig enda mer underholdende! Og et feststemt publikum var med hele veien!
Siste låt var 20 år ganle «Wooden Boat», en låt som viser at John Peter and his Collaborators burde hatt verdensherredømme allerede da! Vi rallet med så godt vi kunne alle sammen. Takk for en strålende aften, vi kommer gjerne igjen! Eller kom til Oslo!
PS: Fotograf Ketil Hardy ble observert i arbeid, så det blir sikkert lagt ut ordentlige bilder fra begivenheten.
Eva Marie Støa og Stian Langerud. Terje Nylund skimtes.
Gubberock 