Kjærlighet som kur mot kaos

Joe Ely – «Love In The Midst Of Mayhem» (album, 2020)

«Just a reminder that when Shakespeare was quarantined because of the plague, he wrote King Lear.» —Rosanne Cash på Twitter.

Jeg skrev nettopp om Jerry Legers nye album, «Songs From The Apartment», et lo-fi-album spilt inn som terapi i en tid med isolasjon. Og framover vil vi få se flere album som er preget av pandemien menneskene må håndtere i 2020. Joe Ely slapp fredag 17. april albumet «Love In The Midst Of Mayhem». Albumets tema er kjærlighet, og bare kjærlighet. Jeg kunne kalt denne artikkelen «Kjærlighet i koronaens tid», men når Joe Ely motstod fristelsen, tenkte jeg at jeg også måtte kunne klare det.

Joe Elys forrige ordinære studioalbum var «Panhandle Rambler» fra 2015. Plata tok for seg livet til folkene som bor i området Texas Pandhandle. Dette er ei fantastisk plate som kom høyt på mi liste over de beste albumene dét året. 73 år gamle Joe Ely har imidlertid opparbeidet seg en lang og solid CV som går mye lenger tilbake. I 1972 var han med å starte bandet The Flatlanders sammen med Jimmie Dale Gilmore og Butch Hancock. Hans aller mest kjente soloalbum er kanskje «Letter To Laredo (1995)».

Joe Elys plateslipp kom brått denne gangen, kun med et par dagers forvarsel. Som så mange andre, måtte Joe Ely kansellere spillejobber og andre prosjekter da man forstod omfanget av pandemien. Ely og kona ville forsøke å gjøre noe positivt ut av situasjonen. De gjennomgikk gamle notater og filer med musikk. Sanger som ikke var utgitt.

Ely fulgte ikke vanlige prosedyrer for utgivelse; han ville ha plata ut da den var ferdig. Så nå har vi den allerede. Fellesnevneren for sangene er kjærlighet og medfølelse, uttaler Joe Ely på sin hjemmeside. Medfølelse for de som faller utenfor, strever med å få penger til mat. Takknemlighet overfor helse- og omsorgsarbeidere som setter livene sine i fare. Dette er en påminnelse; menneskene må stå sammen for å gjøre verden til et bedre sted å leve for oss alle.

Vi får tidløse sanger skrevet mellom 1973 og 2019. Lydbildet er flott: I sentrum står Joe Elys varme stemme. Ellers gitar, tromme, bass, keyboard. Og vi får av og til det herlige trekkspillet som på ingen måte lever opp til Tom Waits-ordtaket: «A gentleman is a man who knows how to play an accordian. And doesn’t.»

Ja, dette er ei hjertevarm plate. Vi får igjen et eksempel på at tidligere uutgitte låter kan holde høy standard. Første sang er nydelige «Soon All Your Sorrows Be Gone» skrevet helt tilbake i 1973 —ikke uaktuell likevel:

«They say the earth came from chaos,
Lightning hail and rain
The sea, they say, is a pool of tears
And a song is a poets’ pain
But when the storms are over
If you can just wait that long, my love
Your heart and soul, overflow»

Låten «Garden Of Manhattan» starter rolig, etter hvert skrus tempo opp noen hakk. Vi nærmer oss røft rocklandskap; en herlig låt. Jeg tolker denne låten som en hyllest til hverdagsenglene blant oss: «With an angel who’s riding, Through the canyons on a chariot of fire, See there she’s coming, coming to relieve us.» Og det fortsetter med fine «A Man And His Dog», en hyllest til de små gleder. «Your Eyes» er én av flere flotte ballader på albumet, én av flere mer tradisjonelle kjærlighetssanger:

«Your eyes call for a melody
It rises to clouds on high
Inspired by flutes and steel guitars
Cascading as they fly»

Det er i det hele tatt mye å glede seg over på denne plata. Jeg har ikke hørt på den mange dager, og mine vurderinger må tolkes i lys av dette. Men jeg har et stort behov for å gjøre våre lesere oppmerksom på denne godbiten. Kameraten Terry Allen har allerede gitt den sin anbefaling. Han ga selv ut noe av det fineste jeg har hørt i år. Temaene i tekstene er ulike, men musikk og stemme har klare fellestrekk.

Det er flere musikalske krumspring på Allens, men i låter som for eksempel avslutningslåten «Glare of Glory», er ikke Ely helt borte han heller. Hvem som trekker det lengste strået når plateåret 2020 skal oppsummeres, vet jeg ikke, og det er jo uansett et helt unødvendig spørsmål å stille. Finn frem god, varm drikke og la Joe Ely og hans gode hjelpere besørge resten. Denne plata kan være akkurat det du trenger i dag.

«Now I see the light, love has found me
I opened my heart I let it surround me
I can’t believe I was so blind
I couldn’t see, it was there all the time
I’ll never regret the hand that was dealt me»

(Omtalen er tidligere publisert i Popklikk.)

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: