Lucinda Williams – West (album 2007)
Jeg var endelig på konsert med Tove Bøygard denne helga. For meg ble overgangen til Lucinda Williams kort.
Noen vil kanskje spørre seg om jeg sammenlikner Bøygard med Williams bare fordi de begge er kvinner som opererer i et slags utvidet americana-landskap. Mulig det. Jeg tror, uten å ha kanskje ha for stort belegg for det, at kvinner har uttrykk, innfallsvinkler og stemmer som gjør at det er naturlig å sammenlikne kvinner med kvinner og menn med menn.
Både Bøygard og Williams behersker de rolige balladene og røffe rocklåter. Williams er nok enda gladere i elektriske gitarer og stadig på søken etter den gode gitarlyden. Bøygard hviler ikke like tungt på det instrumentet selv om gitarene kan ljome også i enkelte av hennes låter. Så kan vi i denne omgang la det være omtrent med det. Sammenlikningen er jo heller ikke nødvendig da de begge har særpreg nok i massevis.
«Are you Alright?» spør Lucinda Williams helt innledningsvis på albumet «West» fra 2007. Og kanskje er spørsmålet like mye rettet til henne selv. Albumet er preget av samlivsbrudd og morens død. For personlig, har noen ment. Andre mener at her begynner nedturen hennes ettter en rekke strålende album. Når det gjelder det første, tenker jeg det i første rekke får være opp til Williams selv. Det har i hvert fall ofte blitt god kunst som følge av smerte. Når det gjelder en eventuell nedtur, mener jo jeg at det ikke har vært noen slik i Williams karriere. Stort sett bunnsolid hele veien.
De viktigste musikerne på West er gitaristene Doug Pettibone og Bill Frisell, bassist Tony Garnier og trommis Jim Keltner. Men også fiolinisten Jenny Scheinman setter sitt tydelige preg på albumet. Det røsker skikkelig i låter som «Unsuffer Me» og «Come On», i sistnevnte får nok eksen gjennomgå til de grader. «Fancy Funeral», «Rescue» og «Learning How To Live» er varere ballader, mens det hele avsluttes med den kanskje mer forsonlige «West».
Plata varer hele 68 minutter, og det kan være mye å fordøye. Men den som orker blir belønnet. «West» er helt der oppe sammen med flere av Williams ypperlige plater.
(Tidligere Facebook-innlegg, redigert)
Gubberock 