Jørund i svart og hvitt

Jørund Vålandsmyr & Menigheten – en sort/hvit aften i The Chaka Khan

(EP, utgitt 2021, Live i studio 2020/minidokumentar 2020 med regi av Gunnar Knutsen)

Foto: Gunnar Knutsen og Ida Gøytil.

Jørund Vålandsmyr & Menigheten  ga i fjor høst ut albumet «Hvite dager, mørke kvelder», et av fjorårets beste og mest slitesterke album. Jørund Vålandsmyr hadde laget musikken, og arrangementene var blitt til i fellesskap etter prøving og feiling i studio. Det musialske universtet var utvidet fra pop og Bruce Springsteen-rock til musikk mer ala Joakim Thåstrøm og tysk industrirock.  

Jørund selv spilte gitar med mer selvtillit enn tidligere. Hans autoritet som sanger av toppklasse har det aldri vært tvil om. Med seg har hadde han sjefsgitaristen Jørn Raknes som også spiller lap steel og sag, Hans Wagner på bass, Finn Håkon Werner Borgi på slaginstrumenter, Ole Øvstedal på keyboards, drone og elektrisk sitar og Silje Høgevold (Huleboer) korer. Et svært godt sammensatt lag som gir bandet Menigheten gode muligheter til å ta de musikalske krumspringene og utfluktene som måtte passe, og heldigvis passer det ganske ofte. Albumet er produsert av Ole & Silje Huleboer i The Chaka Kahn studio, noe som kan ha bidratt til det utvidede musikalske landskapet.

Den 3. desember 2020 skulle Jørund Vålandsmyr & Menigheten hatt releasekonsert på Rockefeller for det nye albumet. Det ble det jo ikke noe av. Istedenfor vendte de tilbake til innspillingsstudioet, satte opp en mikrofon og omarrangerte noen låter spontant. Du kan se filmen fra denne seansen ved å følge YouTube-lenka, en nydelig film av Gunnar Knutsen der du får utdrag fra låtene samt interessante betraktninger om å lage musikk og skrive tekster. Du kan høre om at Jørund skriver først et utkast til en tekst på 15 minutter. Sammen med Bernhard Vigen kan han bruke lang tid på å gjøre den ferdig. Foredling krever arbeid!

Låtene som ble spilt inn, er i dag sluppet på en EP. Jeg skal være forsiktig med i begeistringens lys å skrive at disse versjonene er bedre enn de på den originale plata, jeg ønsker ikke å endre noe på ei plate som i dag fremstår som nær perfekt. Men i det minst kaster flere av versjonene nytt lys over de flotte låtene. De suverene «Algende tak» og «Rekvedstund» er like suverene. Og kanskje tenker jeg enda mer Tyskland, eller kanskje Tom Waits’ europeiske teatermusikk, når jeg hører den nye versjonen av «Takk for at du ga meg rusen».

Jeg anbefaler sterkt å sette av 20 minutter til å se filmen og deretter høre låtene i sin helhet på den nye EP’en. Så tenker jeg du også må høre hele albumet «Hvite dager, mørke kvelder» om igjen.

Publisert av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: