Gode hver for seg, best sammen

Silver Lining: Bygones (album 2026)

Foto: Malin Pettersen (I Hvervenbukta i Oslo?)

«Gode hver for seg, tvunget sammen» heter det i en departemental revy som en parodi på samarbeidsslagordet «Gode hver for seg, best sammen». I tilfellet Silver Lining er det ikke nødvendig å trekke fram parodien. Stine Andreassen fra Northern Belle og Live Miranda Solberg – Louien – er i mine ører best når de kommer sammen i det såkalte sideprosjektet Silver Lining. Fjerdemann i gruppen er strengemester Bjørnar Ekse Brandseth.

Silver Lining spiller det mange vil kalle nordicana, et begrep jeg ikke er overvettes begeistret for, americana er vanskelig nok. Nordicana kombinerer amerikansk country og americana med nordisk folkemusikk og særpreg. Så må jeg vel føye til at det er ikke alt innen den såkalte nordicanaen som treffer meg like hardt.

Bygones er tredje studioalbum fra gruppen. Foruten Andreassen og Solberg bidrar også Halvor Falck Johansen på låtskriver- og sangsiden, og med tre ulike låtskrivere og vokalister blir det nødvendig variasjon i et musikalsk univers som er inspirert av Gillian Welch og David Rawlings. Albumet er spilt inn i Norsk Riksstudio i Bergen med Njål Paulsberg som tekniker og Øyvind Blomstrøm som produsent. Blomstrøm fra blant annet Orions Belte er også produsent for Ingvild Flottorps nye album, et album som jeg ikke har rukket å sette meg ordentlig inn i. Bygones er mer nedstrippet og akustisk enn forrige langspiller, noe jeg liker godt. Mindre synther og mer strengespill og harmonier slik det gjerne skal låte når Welch & Rawlings er forbilder.

Lekkert. Det hele åpner riktig lekkert med «Set Me Free», der Solbergs og Andreassens stemmer snor seg rundt hverandre på en finurlig og vakker måte. Litt pedal steel og elektriske gitarer gir brodd til låten. Stemningen er satt! På «GMAM» har Falch Johannessen hovedvokal, men han får selvsagt støtte av damene på denne mer tradisjonelle countrylåten. Artige gitarer!

Det er en svært sterk bukett med sanger bandet har spilt inn denne gangen. Det fortsetter nemlig med den himmelsk vakre og svevende tittelåten. En god kandidat til albumets beste låt. Hadde jeg fått bestemme, hadde man dog gjentatt refrenget litt færre ganger. Men pytt, pytt. Og den nedstrippede «Such A High» er jo like fin! Så langt vil jeg også trekke fram «Picture In A Frame» – nær og naken – og «Tornado» – flott samklang mellom mann og to kvinner – og da gjenstår bare de tre siste låtene. Like bra, de også, det er til og med mulig å påstå at drømmende «Open Your Eyes» med sine lekre gitarer er av albumet aller beste sanger.

Norsk americana på sitt aller beste! Dette er fengende, smakfull, norsk americana på sitt aller beste! Drøm deg bort med Silver Lining!

Utgitt av gubberock

Jeg er født i 1970. Jeg skriver om musikk som interesserer meg.

Legg igjen en kommentar