Charles Wesley Godwin: Christian Name (album 2026)
I august i fjor trodde jeg at jeg skulle oppleve en mann med kassegitar på John Dee i Oslo. I stedet hadde Charles Wesley Godwin med fullt band. De åpnet steinrøft med «Cue Country Roads» fra det mektige dobbeltalbumet Family Tree fra 2023. De spilte folk, bluegrass, country og tøff rock om hverandre, gjerne i samme låt. Elektriske og akustiske gitarer, steelgitar, banjo, mandolin, orgel og ei herlig tromme. Bandet hadde det gøy, og det smittet over på publikum som kunne overraskende mange av sangene. Eller kanskje lot bandet seg smitte av publikum. Fantastisk kveld. (Fra Omtale).
Prøvelser og tro. Charles Wesley Godwin fra West Virginia skriver sanger fra livet sitt. Nevnte Family Tree var rundt Godwins plass i tilværelsen, om å høre til, røtter og slekt. For ikke lenge siden ga han også ut en flott EP., også den omtalt i Gubberock. Navnet på det nye albumet Christian Name antar jeg spiller direkte på Godwins etternavn og en forsterket kristen tro. Både tittel på albumet og albumcover er inspirert av bestefaren som var en merodistpredikant.
For to år siden ble Godwin og konas tredje barn dødfødt. Det satte stort preg på familien, og for Charles ble låtskrivingen terapi. På Godwins nye album er det tydelig at han også har søkt tilflukt og fått fornyet sin kristne tro. Jeg har tidligere ikke reflektert over kristendommens plass i Godwins musikk, og jeg oppfatter heller ikke albumet Christian Name som misjonerende. Dette er et ærlig album fra hvor Godwin har vært i livet de siste to årene, og da handler det mye om prøvelser, familie og tro. Godwin er av den typen låtskrivere som inviterer oss inn i sitt liv. Hvert nye album gir oss innsikt i hvem han er og hvem han har vært. Summen vokser seg etterhvert større enn bitene. Når tekstene er solide og musikken bra, ber jeg ikke om så mye mer.
Herlige ingredienser. Godwins musikk er ikke nyskapende, men når ingrediensene som er nevnt ovenfor, er hjerte og sjel i musikken denne skribenten ofte vender tilbake til når støvet har lagt seg etter opplevelser som konsertene med Nick Cave og Wilco nylig. Albumet er produsert av Al Torrence, bandet er stort og gir oss mange av de samme ingrediensene vi ble velsignet med på den gedigne konserten på John Dee. Det inkluderer fele- og mandolinsoloer. Selveste Jerry Douglas spiller dobro på et par låter. Sangene har Godwin for en stor del skrevet i samarbeid med andre. Blant annet vil navn som Aaron Raitiere og Lorri McKenna være kjent for noen av Gubberocks lesere.
Og det er ikke bare i Godwins samlede produksjon summen av bitene går opp i en større enhet. Christian Name er i seg selv et slikt album. Jeg brukte tid på å komme under huden på det, men når det først løsnet, kom hele ketchup-flaska. Det føles derfor ikke riktig å analysere albumet låt for låt. Men noen smakebiter kan jeg vel unne oss?
Tråder veves. Åpningen «Seremon» er gjennom sin opplesning og lydcollage musikalsk og formmessig utypisk for resten av albumet på mer enn én måte, men ikke la det skremme av at stemmen som fremfører budskapet minner om en svovelpredikant. Sporet introduserer oss for albumets tema som er å stole på Gud gjennom prøvelser. Deretter følger sanger om å gi livet en ny start og sette pris på det livet har å tilby. Fine «Hey There Son» der også Wyatt Flores deltar på vokal er først og fremst en hyllest til nettopp sønnen, men mot slutten av sangen knyttes trådene sammen til også å være en hilsen til Godwins far.
Arbeidsmoral og trofasthet. Godwin synger i den rocka låten «Better That Way», sammen med Luke Combs, om at livet hans blir bedre gjennom å holde fast på arbeidsmoral og kjærligheten han fant som 23-åring. Mot slutten av albumet følger erkjennelsen av at tross alt har «God’s Been Good To Me». Andre høydepunkter er fengende «Hallelujah High» og visene «Every Once In A While» og «Gospel Of The South».
Charles Wesley Godwins album Christian Name anbefales for alle elskere av god, litt rocka country, eller americana. Og dere som så Nick Cave på Øya, er jo heller ikke fremmede for litt åndelighet?
Terningkast fem!
Gubberock 