Mange gode sanger fra Lars Winnerbäck

Lars Winnerbäck – Neutronstjärnan (album 2023)

Tja, hva er dette for noe? Det er ikke å nekte for at min skepsis var til å ta og føle på etter to runder med Lars Winnerbäcks nye album, Neutronstjärnan.

Lars Winnerbäck har holdt koken. Eldtuppen (2019), var kanskje hans aller beste album siden klassikerne Söndermarken (2003) og Vatten under broarna (2004). Ikke bare hadde det to av mine største Winnerbäck-favoritter gjennom tidene, «Jag tror jag hittar hem» og «Død och himmel», den hadde også flere låter av nesten samme kaliber. Själ och hjärta (2022) har også mange gode låter, selv om de beste er litt svakere enn de beste på Eldtuppen. I august i fjor fikk jeg oppleve Lars og et glimrende band i Oslo. Lars har en norsk kone – skuespiller Agnes Kittelsen – og tilbringer mye tid i Oslo, og det var ikke vanskelig å slå fast ar Lars hadde ”hittat hem“ denne fredagskvelden ved Akerselva.

Nøytronstjerne.

”Slutten på en stjerne. Alle ytre lag avvises. Temperaturen og trykket stiger. En supernova blusser opp. Alt som gjenstår, er kjernen til den originale stjernen. En nøytronstjerne.“

Slik beskriver United Stage en nøytronstjerne i forbindelse med utgivelsen av Lars Winnerbäcks album med samme navn. Så får det være opp til oss å tolke dette i sammenheng med det nye albumet til Lars.

Kent. Neutronstjärnan er resultatet av et samarbeid med Joakim Berg og Martin Sköld fra Kent. Lars Winnerbäck hadde lenge ønsket å gjøre noe som bryter med det han har gjort før. Plutselig tok han nesten ut av det blå en telefon til Joakim Berg som han ikke hadde vært i kontakt med på noen år. Og da var det gjort. Samarbeidet var umiddelbart i gang. Lydfiler gikk raskt mellom Stockholm og leiligheten til Lars i Oslo. Skepsisen min til albumet etter et par gjennomhøringer skyldes nok i stor grad lydbildet som Joakim Berg og Martin Sköld har satt signaturen på. Jeg liker visesangeren og heartlandrockeren Lars med ordentlige instrumenter. Gitarer og rocktrommer. Piano. Joda, de er her de også. Dette hørtes likevel lenge fremmed ut. Jeg er jo konservativ. Og man vender seg til det. Låtene til Lars er så sterke, og stemmen er så langt framme i lydbildet, at jeg kunne ikke gi meg. Og belønningen kommer i rikt monn.

Resignasjon? Tekstene på albumet er til dels nostalgiske, resignerte. På egne vegne, på folkhemmets vegne. Verden er ikke lenger den den var for 15 år siden, og den er heller ikke det vi trodde den skulle bli. Og ikke minst er det ett Sverige med utfordringer. Jeg synes særlig jeg kan lese dette ut av «En lampa i mässing». Det kostet å være den snilleste i klassen. Den som mer enn noen andre har forsøkt å ta seg av verdens flyktninger og de svakeste blant oss, som nå opplever indre uro og drapsbølger og et kaldere samfunn:

”Du var aldrig så noga med
Flaggor och vapen och titlar
Du såg inga värden I sånt
Ett hjärta är ett hjärta
Och kärleken är stor, sa du
Vad är det som hänt dig nu?“

Albumet begynner med «Min gata i stan». Men “Lyckliga gatan, du finns inte mer“, som det heter i en annen svensk låt. Om ikke gata til Lars var bare lykkelig, er den likevel et symbol på et enklere liv, et liv med drømmer og mange venner som stod på samme sted i livet.

«Är det nåt jag ska ta med» er som så mange andre låter på albumet tematisk beslektet med åpningslåten. Historiefortelleren skal ta en tur tilbake til den enkle og sorgløse fortiden. En god melodi med en rekke fine overganger – og en bekymringsløs koring det er mulig å mislike ørlite om du er i det hjørnet.

Nåt som verkligen är bra. Det er flere virkelig bra låter, og for å være litt enkel mener jeg at «Nåt som verkligen är bra» er aller best. Noe er slutt. På leting etter meningen med livet i de mange små ting. Og de gode låtene fortsetter omtrent som perler på en snor. «Alltid nästan där» har en glimrende melodi, men her er koringen fæl, punktum. Men vi får flere godsaker. Hamsun-omskrivningen «Vad gör det om hundre år?», ja for da er jo allting glemt.

«Rosor & Champagne» og «Gärna lite til» er noe svakere enn de øvrige låtene på albumet. Deretter kommer den fine tittellåten og «Vår tid» helt til slutt: Dette er vår tid på godt og vondt. Vi kan ikke skru klokka tilbake. Livet er fint, mye er vanskelig. Men vi må ikke tenke «vi och dom», bare «vi».

Ja, Neutronstjärnan har mange gode låter og, som sedvanlig, fra Lars gode tekster om det personlige og samfunnet vi lever i. Jeg vakler litt mellom 4 og 5 av 6 på terningen, men lar tvilen og ikke minst den økende spilletiden albumet har fått hos meg de siste dagene, komme albumet til gode. 5/6.