Tid for Harvest igjen

Neil Young – Harvest, 50th Anniversary Edition (bokssett med album, filmen Harvest Time, BBC In Concert på CD og DVD, outtakes og bok)

Det har gått et par uker siden siste, nye studioalbum fra Neil Young with Crazy Horse ble sluppet, så da er det vel på tide med en ny utgivelse? Nå er det mat også til dem som mener Neil lever på ryktet han opparbeidet i 1970-årene. Det legendariske albumet Harvest med Neil Young fyller 50 år i år. Jeg har tidligere markert dette med en artikkel om mitt forhold til albumet. Nå foreligger det en jubileumsutgave av albumet som foruten albumet inneholder en BBC-konsert fra 1971, tre outtakes og en film, Harvest Time fra 1971, samt en billedbok. Jeg vil her konsentrere meg om filmen Harvest Time som hadde kinopremiere 1. desember, men først litt om det øvrige innholdet i boksen:

BBC In Concert. BBC In Concert er et opptak fra 1971 med åtte sanger. I boksen får du både en film på DVD og en CD eller vinylplate. Mange har sett opptakene på YouTube tidligere. Samtidig er det nå gitt ut en rekke album i Neil Youngs arkivserie med konsertopptak fra 1971. Konsertopptakene er derfor ikke særlig nødvendige. DVD’en min har i perioder dårlig lyd.

Outtakes. I boksen er det singler/CD med tre sanger som ikke ble gitt ut på Harvest; «Bad Fog Of Loneliness, «Journey Through The Past» og den litt irriterende «Dance Dance Dance». Alle tre låtene er godt kjent for Neil Young-fansen fra tidligere utgivelser.

Bok. Med min CD-boks følger det en liten bok med hardt omslag. Boka har flere fine bilder fra innspillingen av albumet og ranchen til Neil, en ranch som også var sentral for lydbildet til Harvest. Boka er langt penere og mer renskåren enn de rotete collagebøkene som fulgte Archives Vol. 1 og Vol. 2. Den gangen savnet jeg også et essays eller to. Denne gangen har Neil Young-fotografen og arkivist Joel Bernstein – ikke minst mannen bak det ikoniske omslagsbildet på After The Gold Rush – skrevet et lite essay, noe som for meg er et stort pluss. Egentlig bør slike essays være en selvfølgelighet ved kostbare arkivutgivelser.

CD- eller vinylutgave? Boksen finnes i en CD-utgave til i underkant av 600 kroner og en vinylutgave til 2 100 kroner. Vinylutgaven har selve albumet, de tre uutgitte sporene samt BBC-konserten på vinyl. Selv har jeg albumet i to vinyleksemplarer fra før og vet at BBC-konserten og de uutgitte sporene vil bli lite spilt. Selv om jeg har mange av Neils utgivelser på både CD og vinyl, er det mange jeg kun har på CD. For meg ble det derfor klart i overkant å betale 1 500 kroner ekstra for ei større billedbok og en større boks å sette i hylla. Andre vil vurdere dette annerledes. Det er så mye mer enn rasjonalitet som spiller inn hos både meg og andre ved slike valg. Og jeg må innrømme det; etter å ha sett filmen dagen før boksen var tilgjengelig, tenkte jeg at jeg skulle gå for vinylpakka.

Harvest Time

Den store beholdningen i jubileumsboksen er en DVD med filmen Harvest Time fra 1971. Filmen er, som tittelen antyder, spilt inn samtidig med albumet Harvest og gir et unikt innblikk i innspillingen av albumet og hvordan albumet ble som det ble. Jeg så filmen torsdag 1. desember på Ringen Kino i Oslo da den hadde premiere sammen med fans og flere kjente kulturpersonligheter. Jeg var såpass fornøyd at jeg også så den på dagen etter hjemme. På kinoutgaven gir en aldrende Neil en introduksjon av filmen og avslutter med at han nå har fortalt alt og at det er unødvendig å se filmen. Det er det selvfølgelig ikke.

Stall, gress og bål. Når jeg spiller Harvest, lukter jeg stall, gress og bål. Det er selvsagt fordi jeg har sett bilder fra innspillingen av Harvest. Men også fordi albumet er påvirket av omgivelsene det er spilt inn i. Albumet er delvis spilt inn på Broken Arrow i California, ranchen til Neil, en ranch han kjøpte da inntektene begynte å rulle inn. Neil hadde blitt kjent med medprodusenten Elliot Mazer som rekrutterte studiomusikere som Ben Keith på strengeinstrumenter herunder steelgitar, Kenny Buttrey på trommer, Tim Drummond på bass samt John Harris på piano på tittellåten. Neil var godt kjent med Jack Nietzsche (piano og lap steel) fra før. Samlet døpte Neil dem Stray Gators. Dette er musikere som på forhånd ikke var samspilte, men som til de grader skulle bli det! Neil brukte bandmedlemmer, ikke minst Ben Keith, på mange seinere utgivelser og turneer. Alle medlemmene i bandet er nå døde.

De første 45 minuttene av filmen er viet innspillingen på ranchen til Neil, og disse 45 minuttene er også høydepunktet i filmen for meg. I løpet av denne sekvensen får vi særlig høre hvordan låtene «Alabama» og «Words» utvikler seg samt se jam med musikerne. Det er en fryd med nærbilder av musikerne i arbeid under «Words»! Mellom musikkopptakene får vi også se Carrie Snodgress, Neils samboer og inspirasjonen bak mange av låtene på Harvest. Og selvfølgelig får vi se mannen som fulgte med da Neil kjøpte gården, mannen som tok seg av den og som er udødeliggjort i låten «Old Man». Neil filosoferer over livet som berømt og behovet for ranchen. Han liker bedre den han er der enn den han er som en kjent artist ute blant folk. Noe av det han sier kan oppfattes som litt surrealistisk, ikke ulikt noen av de flotte tekststrofene på nettopp «Words»:

«Thinking your mind was my own in a dream
What would you wonder and how would it seem?»

Berømmelsen begynte å tære på Neil. Sangen han skrev til Carrie Snodgress etter å ha sett henne i filmen «A Diary Of A Husband’s Wife» måtte utvides:

«My life is changing in so many ways  
I don't know who to trust anymore  
There's a shadow running through my days  
Like a beggar going from door to door»
-fra «A Man Needs A Maid»

London. Etter sekvensen på ranchen bærer det til London og innspillingen av «A Man Needs A Maid» og «There’s A World» med London Symfoniorkester. Mange synes disse låtene er i overkant på albumet; jeg synes selvsagt de hører med og låter akkurat som de skal. Det er veldig fint å se samarbeidet med orkesteret og hvor fornøyde alle er når de får det til å klaffe!

Nashville. Resten av den to timer lange filmen fremstår for meg mer rotete og kanskje ørlite langdryg i perioder. Men det er gøy å se klipp fra Nashville der den lille gutten som intervjuer Neil og der Neil, Stephen Stills og Graham Nash jobber med vokalen til «Words».

Mot slutten av filmen synger Neil «Out On The Weekend» liggende med banjo på ei seng og med et skjevt smil om munnen. Og vi vender tilbake til ranchen for «Heart Of Gold».

Dokument for fansen. I et hysterisk radiointervju i filmen snakkes om når filmen skulle utgis. Filmen er nok mest for nerder, og hadde neppe blitt noen stor suksess om den ble utgitt for 50 år siden. Vi får likevel være glad for at Neil gjennom hele karrieren har dokumentert det han driver med, slik at vi regelmessig får nye drypp fra Neils arkiver. Filmen er også interessant som et tidsbilde, og vi kommer heller ikke unna at det er dop involvert under innspillingen av albumet. Som det ble sagt på vei ut av kinolokalet: «Vi gratulerer hverandre med denne filmen, men deler ikke ut terningkast».