Årets beste så langt!

Jake Xerxes Fussell – Good And Green Again (album 2022)

Årets beste så langt? Selvfølgelig en helt subjektiv beskrivelse.

«While sailing ’round the ocean
Sailing ’round the sea
I’d dream of Handsome Molly
Wherever she might be»

Jeg leser at amerikaneren Jake Xerxes Fussell er inspirert av bluespioneren Mississippi John Hurt, og når jeg hører den flotte «Breast Of Glass» basert på ei tradisjonell folkevise, sendes tankene i retning av selveste Bill Morrissey som også sang om «Handsome Molly», som lagde en hyllestplate til Mississippi John Hurt og lagde album med litt beslektet lydbilde som Fussells nye. Morrissey kalte seg ikke country- eller americanaartist, men «folksinger», og det er nettopp det Jake Xerxes Fussell også er. Om du lurer på hvem Bill Morrissey var, kan jeg fortelle at Gubberock stadig har ambisjoner om å lage en sak på ham, men det har ikke villet seg foreløpig. Ikke så kjent, men én av de virkelig store i mi bok. La dette uansett være en anbefaling også om å høre Jake Xerxes Fussell!

Jeg kjøper musikkmagasinene Uncut og Mojo digitalt. Ofte anmelder de albumene flere måneder før utgivelse. En utfordring med det, er at jeg ofte har glemt hvilke av albumene jeg skal sjekke ut, lenge før albumene blir utgitt. I fjor leste jeg om «Good And Green Again» i Uncut. Heldigvis fikk jeg en påminnelse om albumet i messenger med oppfordring om å høre albumet fra 2019 og de nye singlene som skulle bære bud om at dette nye albumet er enda bedre.

«Good And Green Again» er Xerxes Fussells fjerde album. Folksangtolkeren og gitaristen tar oss inn i et fantastisk sonisk landskap der hans eminente gitarspill står sentralt. Lytter du godt, kan du høre Will Oldham backe ham forsiktig opp på vokal på enkelte låter. Lydbildet krydres med en kontrabass, strykere, forsiktig perkusjon, strengeinstrumenter og tangenter. Til og med blåsere får plass uten at det på noen måte høres overdådig ut. Fra første sang – ja, ordet «låt» blir nesten ikke ærbødig nok– tas vi inn i en musikalsk stemning vi får lov til å bli i helt til albumet er over 40 minutter seinere. Men det krever en viss tilstedeværelse fra lytterens side.

Tidligere har Xerxes Fussell kun tolket og arrangert gamle folkesanger. Denne gangen har han spedd på med tre egne instrumentale komposisjoner, samt avslutningslåten med en minimalistisk tekst. Jeg må innrømme at jeg ikke har forhold til noen av låtene fra før, og hans egne vakre melodier går sømløst sammen med de tradisjonelle sangene.

If overall Good and Green Again sounds a little sadder and slower than Fussell’s past records, well, maybe we’re all a little sadder and slower these days.

– fra albumets «liner notes»

Ja, sangene handler ofte om tapt kjærlighet, til dels selvforskyldt. På «Love Farewell» er det krefter som er enda sterkere enn kjærligheten:

«Oh my love, you know I love you
Nothing on this earth that I love like I love you
Over and over, ten times over
Drink up the liquor, boys, turn the glasses over

Ring farewell, to my love farewell
We’re all marching around very well»

Platas midtpunkt er den 9 minutter lange «The Golden Willow Tree». Nei, du kjeder deg ikke om du har kommet deg inn i platas stemning. Sangen kan handle om å gjøre onde handlinger i bytte mot makt og rikdom. Selv om handlingen foregår på havet, kan den langsomme, minimalistiske låten, som egentlig ikke er så handlingsmettet, fungere som en metafor, og være aktuell på mange områder:

«He bowed on his breast and down sunk he
A-bidding farewell to the Golden Willow Tree
He sunk in the low and lonesome water
He sunk in the lonesome sea»

Joda, jeg forstår at fansen er godt fornøyd med de nye, fine albumene til deLillos og Madrugada. For meg er imidlertid «Good And Green Again» det nye albumet som har vært spilt mest så langt i år. Anbefales! Jeg antyder karakteren 8/10.