Stian Borgen: Kites (album 2024)
Stian Borgens debutalbum åpner like gjerne med fine strykere før en akustisk gitar og Borgens egen stemme overtar på låten «You Forget». Det føles som den er over før den har begynt, det er et godt tegn siden den faktisk varer nesten tre minutter. Stian Borgen har en stemme som er skapt for sanger- sangskriveralbum, en stemme som ligger i kryssningspunktet mellom folk som Bob Dylan, Jerry Leger og Tom Petty.
Stian Borgen har også produsert og arrangert låtene. Dette låter både friskt, modent og litt melankolsk, så at dette er Stians første album er ikke så lett å merke. Skulle ikke tro han hadde gjort annet! I følge Jessheimpuls skal det ha tatt 36-åringen fra Kløfta nesten 15 år å spille inn sangene på albumet. Tekstene kretser blant annet rundt egen identitet, kjærlighet, religion, makt og samfunn.
Stian har med seg en rekke musikere. Her er det både strengeinstrumenter, blåsere, trommer og tangenter. Det gir variasjon, men på ingen måte sprik. Resultatet er nydelig!
Om «You Forget» er fin, er den poppete «The Painter» enda finere. Herlig vokal, rullende orgel og en flott melodi. Et forståelig valg som albumets andre singel. Enda mer forståelig er valget av singel nummer én. «Silver And Precious Gold» er albumets beste låt og bidrar til at andre halvdel av albumet er enda bedre enn første låt. Av årets aller beste norske låter så langt?
«Mary Claw» er vel forresten omtrent like bra, en nydelig og innsmigrende låt. Men hvem likner Stian Borgen på her? Jeg kommer ikke på det, og det får ikke hjelpe. En låt som bare løfter og løfter seg til trompetene løfter den helt opp i himmelen.
Albumet har enda flere fine låter, noen forsiktige der de deilige strykerne bare kiler deg på ryggen. På disse låtene lukter det Inpirasjon av Nick Drake. Noen låter er dylanske og noen kanskje mer beatleske. Hva er det de sier? «Skal du bare høre en norsk pop-plate i år, skal du høre denne». Ja, gjør det. Sjarmbombe!
34 minutter i dette selskapet går usedvanlig fort, så jeg tar en runde til. Stian Borgen holder sammen med en mange musikere konsert på Herredshuset på Jessheim i kveld. Skynd deg dit. Jeg ville nesten heller vært der en på den utekaféen jeg sitter på i Paris nå, og her er det fint!
Gubberock 