Når villdyret våkner stående i flammer

Warren Zevon – “Stand In The Fire” (1980/2021). Ny dobbeltutgave «Recorded Live At The Roxy Theatre in Los Angeles (1980)» Da har jeg fått den i hus, den nye doble utgaven av Warren Zevons livealbum, «Stand In The Fire», spilt inn på legendariske i 1980. For meg er dette ei av de store liveplatene iFortsett å lese «Når villdyret våkner stående i flammer»

To lange – og sterke– album med Lucinda Williams

«Always a sign of tings no ears have heardAlways a sign of things no eyes have seenYou do not knowWhat wars are going on down thereWhere the spirit meets the bone» -Miller og Lucinda Williams Lucinda Williams – Down Where The Spirit Meets The Bone (album 2014) Lucinda Williams – The Ghosts Of Highway 20Fortsett å lese «To lange – og sterke– album med Lucinda Williams»

Mickey Newbury og jeg

Jeg er nettopp inne fra skitur. Litt sliten satte jeg på Mickey Newbury-klassikeren «Looks Like Rain». Det kan du også gjøre. Eller du kan bruke fjorårets Gretchen Peters-plate som en inngang. Ja, det er snart ett år siden jeg skrev om den, men tviler på at mange har hørt dette fine albumet. Jeg skrev nokFortsett å lese «Mickey Newbury og jeg»

En personlig Warren Zevon-favoritt

Warren Zevon: The Envoy (album 1982) (Utdrag av artikkel tidligere publisert på Popklikk) Den selvtutulerte plata fra 1976 er Warren Zevons beste studioalbum. Oppfølgeren, «Excitable Boy» (1978), hans neste beste. Det er lite kontroversielt. For meg er «The Envoy» fra 1982 en klar nummer tre. Og her vet jeg at jeg skiller lag med mangeFortsett å lese «En personlig Warren Zevon-favoritt»