Tre nye og gode norske

Gubberock ligger notorisk på etterskudd. Jeg innser at jeg ikke rekker å skrive lange avhandlinger om alle de nye platene jeg liker. Men hvorfor skal det alltid være så langt? I dag blir det tre ganske korte omtaler av nye norske album jeg liker godt. Malin Pettersen: Seasons (EP 2024) IVi begynner med den kortesteFortsett å lese «Tre nye og gode norske»

Førsteklasses gitarpoesi fra Tom Roger Aadland

Tom Roger Aadland: Lysvandring (album 2024) ”Det er ferskt blod i sporå“ Først tenkte jeg at vi hadde med ei morderballade å gjøre. Men kanskje er blod i sporene en referanse til Tom Roger Aadlands gjendiktninger av Bob Dylan sanger på Blood On The Tracks, og da er det vel snarere samlivsutfordringer vi snakker om?Fortsett å lese «Førsteklasses gitarpoesi fra Tom Roger Aadland»

To menn, én gitar og ei fele

Torgeir Waldemar: Mercy (album 2024) ”I was a drifter in the dark…“ To menn, én gitar og ei fele. Og litt til. Torgeir Waldemar Engen omtaler sitt nye album, Mercy som søsteralbumet til Love (2020). En motpol. Som kjærlighet og hat, sol og måne. For eksempel. Der Love var en stor produksjon spekket med instrumenterFortsett å lese «To menn, én gitar og ei fele»